SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Balestrand fødde før 1850

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 13.06.2002 00:15. Oppdatert 19.09.2002 10:07.

Kong Bele

- småkonge over Sygnafylket i vikingtida.

Hans Blix

(1660-1728). Fut og justitiarius.

Peder Leganger

(d. 1725) frå Vik, busett på Flesje (Fute- og offisersgarden Flesje). Overtok futeembetet for Sogn i 1706 etter svigerfaren Hans Blix og hadde det til han døydde. Son til sokneprest Iver Erikssøn Leganger i Vik, og far til Hans Leganger (sjå nedanfor).

Hans Leganger

(d. ca. 1772) busett på Flesje. Fut i Sogn 1759-1768, då han måtte gå frå embetet på grunn av sjukdom. Som til Peder Leganger (sjå ovanfor).

Jakob Gerhard Meidell jr.

(1735-1796). Offiser.

Lars Ivarson Skåsheim

(ca. 1730-1801). Bonde.

Jacob Hegelund

(f. 1759). Fut.

Christian Gahrup Meidell

(1780-1863). Offiser med oberstløytnants grad og politikar.

Johan Widing Heiberg Landmark

(1802-1887).

Franz Wilhelm Schiertz

(1804-1878). Kunstmålar og arkitekt.

Per Larson Myra

(1806-1899). Bonde og bjørneskyttar.

Harald Ulrik Sverdrup

(1813-1891). Prest og politikar.

Vilhelm Melbye

(1824-1882) frå Helsingør i Danmark. Kunstmålar. Kjøpte i 1860 Lausholmen like ved noverande Kvikne's hotell. Det var truleg opphavet til at holmen denne seinare vart kalla "Balholm". Kva han ville med holmen er uklårt, for han selde den i 1874 til landhandlar Danielsen. Melbye var kjend som "marinemålar", og måla m.a. fleire bilete av Sogne-jekter.

Nils J. Landmark

(1825-1906) frå Fjaler, busett i Balestrand. Bonde. Han var son til futen Johan Widing Heiberg Landmark, og var landbruksutdanna i Danmark i 1850. I 1856 kjøpte han storgarden Bale, som tidlegare hadde vore krungods og m.a.hatt den rike prost Anders Daae som eigar. Garden Bale låg der tettstaden ligg i dag . Frå 1880 selde han ut bruket i parsellar.

Georg Henrik Landmark

(1829-1905) frå Fjaler, busett i Balestrand. Jurist og konstituert fut i Sogn 1878-1879. Han vart 1879 fut i Salten og seinare i Nordre Helgeland.

James Livesey

(1831-1924) - sjå Villa Lorna.

Anders Larsson Ese

(1832-1916). Underoffiser, bonde og politikar.

David Kindleberger

(1834-1921) frå USA, busett i Balestrand frå 1904 - sjå Villa Kringsjå.

Knut Kvikne

(1844-1914). Hotelleigar.

Jakob Liv Rosted Sverdrup

(1845-1899). Teolog, folkehøgskulestyrar, stortingsmann og statsråd. Han er ein av dei mest omstridde personar i nyare norsk historie.

Ola Nesse

(1845-1934) frå Nessane. Lekpredikant og forfattar. Gav ut "Stjerneljos for barn og ungdom" (1929).

Nils Johannesson Rendedal

(1846-1934) frå Vetlefjorden, busett i Balestrand - sjå Hotell Balestrand.

Eilert Adelsteen Normann

(1848-1918). Kunstmålar, og ein av dei fremste norske kunstnarane frå "düsseldorfar-skulen".

Ola Ivarson Tjugum

(1849-1935 ) frå Tjugum. Bonde og offiser (fanejunker). Han var medlem av kommunestyre og sparebankstyre i mange år, og ordførar 1900 og 1902-1922.

Ole Kvikne

(1849-1913). Hotelleigar og handelsmann.

Hans Dahl

(1849-1937). Kunstmålar og "keisarven".

Neste side:
· Kjende personar i Balestrand fødde 1850-1900
Hovudside:
· Kjende personar i Balestrand


MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no