SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Krigshistoria i Leikanger

Veten på Hamre

Det eldste og raskaste måten å varsle ufred på i gamle dagar, var å tenne vetar.

Publisert 05.08.2002 11:59. Oppdatert 10.03.2006 14:52.

Spionar med attentatplanar mot keisaren

I 1911 fann personalet på Olsens hotell ein mann og ei kvinne og ein 12 år gamal gut liggjande på golvet. Alle var skotne gjennom tinningen. Teorien er at mannen og kvinna var spionar eller terroristar frå Romania.

2. VERDSKRIG:

Leikanger under krigsutbrotet

I alt 79 menn frå Leikanger vart mobiliserte ved krigsutbrotet den 9. april og sende til samleleiren på Voss, og det var innreia sjukestove i bedehuset.

Tysk stab på Leikanger

Etter at kampane i Noreg var slutt 10. juni 1940, organiserte tyskarane landet i sju forsvarsdistrikt. Sogn vart det første krigsåret tyngdepunkt i Sogn og Fjordane og lagt under kommandoen i Bergen. Staben for Sogn vart plassert på Leikanger med eit stabskompani på 214 mann som budde i brakker på Hamre. Men flest soldatar vart likevel plasserte i Lærdal og Sogndal. Sjefen, oberst Adlhoch, budde i sorenskrivargarden på Systrond fram til kommandoen vart avvikla i mars 1942.

Bombing og død på Hermansverk

Den 25. april vart Fylkesbaatane sin rutebåt "Gudvangen" bomba. Seinare same dag kom Fylkesbaaten "Kommandøren" til Leikanger, og dei tyske flya kom tilbake og gjekk til åtak.

Nazistane i Leikanger

Nazistane skifta etter kvart ut både folkevalde og tenestemenn i den norske forvaltninga med sine eigne folk.

Adolf Hitler vitja Sogn

Adolf Hitler (1889-1945) vitja aldri Noreg offisielt, men den 12. april 1934 vitja han Sogn ombord i det tyske krigsskipet "Deutschland".

AT-leiren i Henjadalen

Frå 1934 og under 2. verdskrig dreiv dei norske nazistane, Nasjonal Samling, såkalla Arbeidsteneste (AT) for ungdom.

Marin forskingsstasjon vart krigsflytta

Bergen Museum hadde eigen Marin forskingsstasjon på Herdla vest for Bergen frå 1922. I 1940 rekvirerte tyske tropper bygningane til forlegning, og i 1941 vart forskingstasjonen flytta til Leikanger. Her heldt 2-3 vitskapsmenn til i eit tidlegare kontorbygg på fylkesmannsgarden til 1946.

Milorg-opprulling, tortur og drap

På førjulsvinteren 1944 kom Linge-mannen Ragnar Ulstein til Sogn og Fjordane for å byggje opp Milorg-grupper i fylket. I februar 1945 vart organisasjonen rulla opp, og fleire vart arresterte og torturerte til døde.

Falne og omkomne frå Leikanger



Folk frå Leikanger i tysk fangenskap



Ubåten i Sognefjorden

Ein haustdag i 1972 strøymde verdspressa til Sogn. Grunnen var at det skulle vere observert ein framand ubåt i Sognefjorden.

MEIR OM LEIKANGER 
Leikanger kommune

 
Aviser og media i Leikanger
Historia i Leikanger
Industri og næring i Leikanger
Kjende personar i Leikanger
Kommunehistoria i Leikanger
Krigshistoria i Leikanger
Kyrkjer i Leikanger
Samferdsle i Leikanger
Skular i Leikanger
Verd å sjå i Leikanger

 
Lyd frå Leikanger
Video frå Leikanger
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no