SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Lusakaupang

Her ein stad ved Amlabukta skal Lusakaupang ha vore, truleg på Kaupanger Hovedgård omlag midt i biletet. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Her ein stad ved Amlabukta skal Lusakaupang ha vore, truleg på Kaupanger Hovedgård omlag midt i biletet. (Foto: Arild Nybø, NRK)
"Kaupang"-namnet er kjent frå mellomalderen på åtte stader i Noreg. Dei næraste til Sogn og Fjordane låg i Bjørgvin/Bergen og i Borgundgavlen i Ålesund kommune.

Publisert 24.03.2003 09:52. Oppdatert 12.06.2003 21:26.
Lusakaupang dukkar opp i skriftleg kjelder seint på 1100-talet. Men skal ein m.a. døme etter alderen på dei eldste restane etter ei stavkyrkje på staden som truleg skriv seg heilt tilbake til 900-talet, kan denne første marknadsplassen i Sogn ha vore mykje eldre.

Låg truleg på Kaupanger Hovedgård

Lusakaupang låg mest truleg der det herskapelege hovudhuset og gardstunet til Kaupanger Hovedgård ligg i dag - like ved stavkyrkja. Omgrepet "lusakaupang" blir tolka som "liten" eller "ring/fattig".

Var også tingstad og styringsstad

I tillegg til kyrkje og marknadsplass var her også tingstad, og Lusakaupang tente som eit slags administrasjonssenter for indre Sogn.
Ved utgravingar på vestsida av Kaupangerelvi på 1970-talet, fann ein også at det hadde vore drive jern- og tjøreutvinning i gamal tid.

Kan ha lege lenger oppe

Ein annan, men svakare dokumentert teori, er at kaupangen låg på ein terrasse 60 m.o.h. på Øvre Amla der tunet til Heiberg-garden no ligg. Her vart det på 1920-talet avdekt eit 60 centimeter tjukt lag med nevestor stein, oske og trekol og eit par hustufter.

Internasjonal handel på Lusakaupang

Lusakaupang var først og fremst ein marknadsstad for byte av varer.

Kong Sverre brende Lusakaupang

Våren 1184 - same året som slaget ved Fimreite, sende kong Sverre Sigurdsson 20 skip sørover frå Trondheim. Hærmennene ombord var på veg til Sogn for å gje sogningane ei grufull straff fordi dei hadde sett seg opp mot kongemakta.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no