Lusakaupang dukkar opp i skriftleg kjelder seint på 1100-talet. Men skal ein m.a. døme etter alderen på dei eldste restane etter ei stavkyrkje på staden som truleg skriv seg heilt tilbake til 900-talet, kan denne første marknadsplassen i Sogn ha vore mykje eldre.
Låg truleg på Kaupanger Hovedgård
Lusakaupang låg mest truleg der det herskapelege hovudhuset og gardstunet til
Kaupanger Hovedgård ligg i dag - like ved stavkyrkja. Omgrepet "lusakaupang" blir tolka som "liten" eller "ring/fattig".
Var også tingstad og styringsstad
I tillegg til kyrkje og marknadsplass var her også tingstad, og Lusakaupang tente som eit slags administrasjonssenter for indre Sogn.
Ved utgravingar på vestsida av Kaupangerelvi på 1970-talet, fann ein også at det hadde vore drive jern- og tjøreutvinning i gamal tid.
Kan ha lege lenger oppe
Ein annan, men svakare dokumentert teori, er at kaupangen låg på ein terrasse 60 m.o.h. på Øvre Amla der tunet til Heiberg-garden no ligg. Her vart det på 1920-talet avdekt eit 60 centimeter tjukt lag med nevestor stein, oske og trekol og eit par hustufter.
Lusakaupang var først og fremst ein marknadsstad for byte av varer.
Våren 1184 - same året som
slaget ved Fimreite, sende kong Sverre Sigurdsson 20 skip sørover frå Trondheim. Hærmennene ombord var på veg til Sogn for å gje sogningane ei grufull straff fordi dei hadde sett seg opp mot kongemakta.