|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Luster: Nils Hansson Lerum | (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK) |
Nils Hansson Lerum (1878-1968) frå Sørheim, busett i Sogndal. Handelsmann og industribyggjar, og ættefar til dei som seinare bygde opp det store Lerum-konsernet i Sogndal. Publisert 25.03.2003 09:58. Oppdatert 14.11.2003 10:43.Hans arbeidde først som skreddar. I 1906 starta han og ektemaken Kari Hansdotter Ørbech (1883-1953) handel på "Bui" på Sørheim. Her tok dei imot m.a. bringebær som folk fekk byte i kjøpevarer. For å berge desse bæra, starta dei saftproduksjon i mindre målestokk. Dei bygde ein liten saftfabrikk i 1909. Denne vart restaurert av Lerum-konsernet i 1997.
Auka produksjonenI 1918 var produksjonen i den vesle fabrikken på Sørheim komen opp i 40.000 liter saft og 20.000 kilo syltetøy. I 1919 flytta Lerum produksjonen til Sogndal og skipa N. H. Lerums Saftfabrikk A/S med seg sjølv som hovudaksjonær. I 1926 overtok Hans og Kari Lerum eit gardsbruk på Havreberg like ved Sørheim. Denne garden dreiv dei til 1957, men flytta alt i 1952 tilbake til den gamle landhandelen "Bui". Nils Hansson Lerum var styreformann i Lerums Saftfabrikk til 1961.
Far til Karl Lerum.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|