SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Slindebjørka

Slindebirken av Thomas Fearnley,1839.
Slindebirken av Thomas Fearnley,1839.
Noregs mest kjende tre må vere Slindebjørka som stod på toppen av ein gamal gravhaug, Hydneshaugen, på Slinde. Denne låg litt sør for der Slindesenteret med bensinstasjon og handel ligg i dag.

Publisert 08.04.2003 12:18. Oppdatert 06.01.2004 11:42.
Kjempetreet var rekna som heilagt, og vart heilt fram på 1800-talet ofra til av bøndene ikring (sjå også Fimreite-ospa under Fimreite-gardane). Slindebjørka vart velta over ende av ein storm i 1874.

Populært motiv

Segnene om treet og plasseringa på den gamle gravhaugen i mektig Sogne-natur vart eit ynda motiv for norske nasjonalromantiske målarar. Frå Johannes Flintoe måla det første biletet av bjørka kring 1820, har både professor I. C. Dahl, Thomas Fearnley (1802-1842), Hans Leganger Reusch (sjå: Futegardstida på Flesje) - og Franz Wilhelm Schiertz måla Slinde-bjørka. Det mest kjende biletet er nok Fearnleys bilete frå 1839 som heng i Nasjonalgalleriet. Fearnleys "Slindebirken" vart elles brukt som frimerkebilete av Posten i 1972.

Det fredede træ

Diktaren Johan Sebastian Welhaven skreiv diktet "Det fredede træ" om Slindebjørka:

Ved Sognefjorden på Gaarden Slinde
der er den stolteste Birk at finde;
på Hydneshoug over Kiempens Ben
strækker den vidt sin kraftige Gren
og holdes i Ære
og kan sin alder mot Skyen bære.

"Slindebjerken" av I.C. Dahl (© Blomqvist Kunsthandel)

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
KUNSTHISTORIE I SOGN OG FJORDANE 
Dei første kunstnarane til Sogn
Kunstnarane og Balestrand
Romantikarane til Balestrand
Kunstnarane vitja Fjærland
Thomas Fearnley til Balestrand
Tidemand og Gude
Kunstnarane og Lærdal
Vevkunstnarane frå Fresvik og Vik
Nordisk Kunstnarsenter
Fridtjof-segna og kunstnarane
Slindebjørka
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no