|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Fiskerihistorie og fiskeriorg. i Sogn og Fj.Den første organiseringa av norske fiskeriinteresser skjedde då Selskabet for de norske Fiskeries Fremme” vart skipa i 1879 med hovudkontor i Bergen. Opptaket til laget var teke av borgarar i Bergen, og det fekk alt året etter eigne lokalforeningar i Stavanger, Florø, Kristiansund og Trondheim. Publisert 20.01.2006 14:41. Oppdatert 01.02.2007 13:48.
I 1880 vart den første fiskeriorganisasjonen i Sogn og Fjordane, Florø Fiskeriselskab, skipa.
Mellom dei utøvande fiskarane i Sogn og Fjordane ser det ut til at det var sjølaksefiskarane som først såg nytta i å skipe eigne interesseorganisasjonar.
I 2003 peika Stortinget ut 21 nasjonale laksefjordar og 37 nasjonale laksevassdrag for å verne dei naturlege villaksstammane.
vart skipa i 1918.
Fiskebåtredernes Forbund vart skipa i 1946 som eit særforbund under Norges Fiskarlag.
| Størjefangst vest av Kinn 9. september 1970. "Vågly" med Lauritz Ulriksen som skipper tok 69 store størjer på dette kastet. Foto Arild Aldeholm, frå boka Vestnorsk kystkultur - øysamfunnet Batalden. |
vart skipa i 1946.
Firda Exportlag– sjå Sogn og Fjordane Fiskesalslag.
Sogn og Fjordane Brisling- og Småsildfiskarlag– sjå Sogn og Fjordane Fiskarlag.
vart skipa i 1929 som ein samvirkeorganisasjon for sildefiskarane frå Stad og sørover.
Norges Sildesalslag– Sjå Stor- og Vårsildlaget.
Sildefiskernes Fabrikklag– Sjå Stor- og Vårsildlaget.
Håbrandfiskernes Salslagvart skipa i 1934 av håbrandfiskarar frå Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Laget fekk monopol på førstehandsomsetning av dette spesielle fiskeslaget.
| MK Bueland på håbrandfiske. © Fylkesarkivet |
Det første pionérfisket etter pigghå vart starta ved Kristiansund på 1920-talet.
Sogn og Fjordane Grunneigar- og sjølaksefiskelagvart skipa i 1941. - Sjå Laksefiskarane organiserte seg tidleg.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|