|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kjende personar i Aurland kommune: Absalon Pedersøn BeyerAbsalon Pedersøn Beyer (1528-1575). Teolog, lærar, forfattar og historikar. Publisert 27.02.2001 13:34. Oppdatert 26.01.2007 08:48.Fødd i Skjerdal i Aurland, og ligg gravlagd ved Vangen kyrkje. Absalon vart foreldrelaus då han var seks år gamal og vart send til onkelen i Bergen. Der gjekk han på latinskule til han var 15 år.
Oppvakt gutDen protestantiske bispen Gjeble Pedersøn la merke til den oppvakte guten og tok han til seg. Beyer vart ein av dei første norske teologane som var utdanna i den lutherske læra. I 1544 vart Absalon send til universitetet i København der han studerte i fem år. Frå 1549 studerte han under den kjende protestanten Filip Melanchton i Wittenberg, og tok magistergraden der i 1551. I 1552 reiste han tilbake til Bergen og gifte seg med ei syster til studiekameraten, lagmann Søren Pederssøn; Anne Pedersdotter frå Trondheim.
Rektor og slottsprestBeyer vart lektor ved Bergen Katedralskole i 1553. Frå 1557 til 1564 var han også rektor ved katedralskulen. I 1560 vart han notarius ved Bergen domkapitel, og frå 1566 også slottsprest på Bergenhus.
Første norske dramatikarenSom skjønnlitterær forfattar oversette han utanlandske skodespel, og skreiv sjølv og fekk framført ”Adams fall” som første norske teaterframsyning 1562. Beyer vert rekna som den første teaterregissøren i Noreg. Bergens Kapitelsbok” (også kalla ”Absalon Pedersøns Dagbok”) som han skreiv i åra mellom 1552 og 1572, er eitt av dei viktigaste kjeldeskrifta i kultur- og sosialhistorie frå 1500-talet. Han skreiv også ”Oration om Mester Geble” – ei hylling til Gjeble Pedersøn som var velyndaren hans i oppveksten.
Storverket til Absalon Pedersøn Beyer er likevel historieverket ”Om Norgis Rige”. Dette er det første store topografisk-historiske verket om Noreg. I tillegg til Noregs historie skildrar Beyer også dagleglivet i landet i si samtid i dette verket som vart til etter oppmoding frå slottsherre Erik Rosenkrantz.
Enkja vart brend som heksEnkja etter Absalon Pedersøn Beyer, Anne Pedersdotter, vart skulda for trolldom medan mannen levde, men vart då frikjend. Femten år etter at den djupt respekterte Absalon var død, vart ho på nytt skulda for trolldom og dømd til døden. Anne Pedersdotter vart brend som heks på Nordnes i 1590.
Ein bautastein over Absalon Pedersøn Beyer vart reist ved Vangen kyrkje i Aurland i 1984.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|