Ein kan seie mykje om årelange sjukehusstridar, men dei førte i alle fall til at folket i store delar av Sogn og Fjordane brydde seg om kva som skjedde på fylkestinget. No har sjukhusa forsvunne over til staten, og fylkeskommunen er i første rekkje sitjande att med dei vidaregåande skulane. Sjølv om nedlagde klassar kan tenne ein gneist i lokalsamfunna, så gjer dei ikkje same susen som ein skikkeleg sjukehusdebatt.
Vanskeleg å selje
Fylkesbarnevernet, SAVOS, breiband, fylkesdelplan for klima og energi og strategiar for vidaregåande opplæring er garantert viktige saker for folk i Sogn og Fjordane. Dei er berre så uhyre vanskelege å ”selje” gjennom media (anten det no er media eller politikarane si skuld) at folk flest kan kome til å gje totalt blaffen i heile fylkeskommunen. I Sogn og Fjordane har interessa nok vore større enn i mange andre fylke, der vi har sett gjentekne reportasjar frå fylkesting med gjespande politikarar på bakerste benk. Det store spørsmålet er om Nils R. Sandal & Co har noko nytt å interessere oss med.
Oppgjer med sentraliseringa
Fylkesordføraren sitt oppgjer med sentraliseringskreftene på siste fylkesting er eit døme på at dei trass alt prøver. Den var så krass at fylkeskommunen sin eigen informasjonssjef skreiv følgjande i referatet: ”Den vanlegvis så positive fylkesordføraren fann å måtte minne om at fylket ikkje toler for mange negative innspel”. Ein setning som elles fortel ein god del om stilen til Nils R Sandal.
I talen meinte Sandal at sentraliseringa i Helse Førde, og manglande vilje til investeringar hos Hydro, var eit resultat av at Stortinget hadde overlete viktige delar av ansvaret for samfunnsutviklinga til dei lukka styrerom i aksjeselskap og statsføretak. Den same Sandal hudfletta også den nasjonale transportplanen som nyleg vart lagt fram.
Vaktbikkje
Og kanskje er det slik fylkestinget kan halde fram med å gjere seg interessante? Som ei vaktbikkje på eit nivå mellom kommune og stat. Så lenge du ikkje har ansvar er det i alle fall ikkje vanskeleg å bjeffe.