Av
Rune Nordgård Andreassen
5. mars 1986 var Kjell Grandhagen kaptein og vakthavende offiser i 6. divisjons kommandoplass i Salangsdalen. Han ble straks involvert i redningsarbeidet i Vassdalen.
- Nyheten om ulykken var et sjokk for oss alle. Vi hadde riktignok sett flere tegn på skredfare i forkant, men ingen hadde nok forestilt seg muligheten av en slik katastrofe. Men ganske raskt forsto de fleste av oss at dette var en ulykke som fundamentalt ville endre Forsvaret, sier Grandhagen til NRK.
- På hvilken måte da?
- De viktigste endringene ble klargjøringen av ansvar på alle nivåer i kommandokjeden, herunder plikten til å si nei til oppdrag som bedømmes som for risikofylte. Ulykken revitaliserte også arbeidet med vintertjeneste og mestring av snø og kulde.
Også selve sikkerhetsarbeidet har blitt høyt prioritert i Forsvaret siden Vassdalen. Ulykken er brukt som en ”case study” i forbindelse med lederskapsopplæring ved Forsvarets skoler. Vi har skjerpet rutinene ved øvingsplanlegging, herunder bruk av skredgrupper for å undersøke snøforhold og skredfare. Det trenes på ulykkeshåndtering under øvelser.
Også planverket for håndtering av pårørende og medier er langt bedre enn før.
- Kunne ulykken i Vassdalen ha skjedd i dag?
- Man skal aldri utelukke muligheten for alvorlige ulykker i en organisasjon som driver risikofylt virksomhet, slik Forsvaret gjør og må gjøre. Vår oppgave er å redusere den risikoen til et absolutt minimum. Sett over tid har Forsvaret en meget god sikkerhetsstatistikk, virksomhetens kompleksitet tatt i betraktning. Jeg tror derfor at det skal svært mye til at en tilsvarende ulykke skulle kunne skje i dag – det er nesten utenkelig med nåværende sikkerhetstiltak i kraft.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
