166 år med kommunalt selvstyre

Kong Carl Johan III (1763-1844)

14. januar 1837 vedtok Stortinget to lover som innførte kommunalt selvstyre i Norge, etter noe nøling fra svenskekongens side (Carl Johan, konge 1818-1844).

Råderett

Det kommunale selvstyret innebar at kommunene gjennom rett til skattlegging har råderett over lokale saker - innenfor de grenser som blir fastsatt av statlige myndigheter.

Da det kommunale selvstyre ble innført 1837, var det et ledd i den norske uavhengighetsprosessen. Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra de ledende klasser og utenlandsk innflytelse.

Kommunestyremøte i Høyanger.

Etter at Norge ble uavhengig i 1905, og særlig etter den annen verdenskrig, ble imidlertid flere og flere oppgaver overlatt fylkeskommunale eller statlige organer.

Også de kommunale oppgaver ble i større grad bestemt og finansiert utenfor kommunen. Det er foretatt flere reformer av det kommunale selvstyre. I 1980-årene ble det innført et nytt inntektssystem, som hadde som en av sine oppgaver å gi kommunene større innflytelse over sine egne midler.

I 1990-årene ble det kommunale selvstyre utfordret av at kommunene er innbyrdes ulike og at flere oppgaver er foreslått overtatt av fylkeskommune eller stat.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har også røtter i formannskapslovene fra 1837. Ordførerne i herredene innen et fylke skulle i henhold til nyordningen sammen med fylkesmannen utgjøre fylkestinget.

Fylkestinget i Vestfold.

Fylkeskommunenes virksomhet har vært underlagt direkte folkevalgt styring siden 1976. Fylkestinget velges i allmenne valg for fire år.

Fylket og dets forgjenger, amtet, er det eldste av dagens administrative enheter i Norge. Fylkene ble etablert i 1660-årene ved eneveldets innføring i Danmark-Norge. Dagens inndeling er seg fra 1966, da landet fikk i alt 19 fylker.

(Kilder: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon og Kommunal- og regionaldepartementet)