Nyhetskvernas problem

Av Bo Brekke

Medienes dilemma: Kunne man la være å sitere Dagbladets oppslag hvis man ikke fikk sjekket historien selv?

Når en avis eller TV-kanal har en egen nyhetssak, så ser vi stadig oftere at resten av media kommer styrtende og kjører den samme saken. Da har journalistene fått los, som det heter, og den store nyhetsjakta er i gang.

- Journalister er de mest ekstreme flokkdyra som finnes. Hvis én har funnet et bein så skal hele gjengen kaste seg over det samme beinet, sa Tønne-venn og eks-ordfører Kristian Wibe på Hell-konferansen sist helg.

Mens Marit Christensen sa: "Jeg følte at kollegene mine svek meg så fryktelig. Jeg ønsket så veldig at noen kolleger hadde reist seg opp og sagt; jeg kjenner Marit, hun er ikke sånn - har dere sjekket fakta godt nok? Men ingen spurte meg."

- Ingen kommentar

Samtidig visste alle journalistene i salen at en viktig del av problemet var at svært ofte i slike saker, som Tønne-saken, så gir ikke den det gjelder kommentarer når det stormer som verst. Christensen sa selv det er ikke sant når vi journalister sier at de fikk anledning til å svare, rett og slett fordi medietrykket er så voldsomt at de det gjelder er bragt helt ut av psykisk balanse.

- Ingen spurte meg, sa Marit Christensen som følte seg sveket av gamle kolleger.

Psykolog og tidligere Dagsrevy-journalist Øyvin Tjore som jobber med et prosjekt med medieofre, sa at de beskriver at de føler at det spiller ingen rolle hva de gjør, og at de derfor trekker seg tilbake.

Dette skaper et reelt dilemma for mediene, for de har allerede meldt nyheten ved å sitere oppslaget i Dagbladet (som var tilfellet både i Tønne-saken og Christensen-saken) eller hvem det nå var som hadde nyheten først. Dermed er nyheten langt på vei etablert som en sannhet. Og når den angrepne part velger taushet, fortsetter oftest resten av mediene å referere den redaksjonen som "har" saken av frykt for ikke å følge med i nyhetsbildet.

Masseproduksjon eller journalistikk?

Dette gjelder ikke minst radio, TV og nettmedier som opererer med et nyhetsdøgn som ikke lenger har deadline. Der nyhetskverna bare maler og maler og det mer minner om masseproduksjon enn journalistikk.

"Never check a good story," sier man selvironisk i pressekretser. Men kan man forvente at NRKs Dagsnytt radio eller nyhetssendingene på TV som går både morgen og kveld virkelig ikke skal referere for eksempel Dagbladets avsløringer i Tønne-saken? Og betyr det å sitere et slikt oppslag at man går god for det? Journalister mener trolig ikke det, men hvordan blir det oppfattet av lyttere og seere?

Løsningen på dette er ikke så enkel, men mediene bør nok oftere stille spørsmålet: Ville vi like ukritisk sitert en politiker eller bedriftsleder som vi siterer en avis eller TV-kanal?