skilleBanner kroningsjubileet skille_slutt
kommentar_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kommentar Sist oppdatert 16:09
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

De lange linjer

Krig mot Irak truer og nyhetsstrømmen renner stadig fortere. Men blir det tid til journalistikk?

Publisert 12.03.2003 13:58.
Av Bo Brekke

Rosenbergs bok kom nylig på norsk.
I nyhetsjaget er det fort gjort å miste overblikket. Det er da journalistikken skal hjelpe publikum til å sette siste nytt i perspektiv, forklare hva som egentlig skjer og hvorfor. Men i dagens nyhetsfabrikker er det ikke tid til journalistikk, hevder Göran Rosenberg i sin nylig utgitte bok "Tanker om journalistikk":

"Den grenseløse informasjonsstrømmen burde i prinsippet også lette journalistikken – med all verdens arkiver, kilder og kontakter på et tastetrykks avstand – men den industrialiserte nyhetsorganisasjonen er bygd opp til en maksimal produksjon med minimale innsatser, ikke til journalistisk håndverk", skriver Rosenberg. Dessverre er det litt for ofte eksempler på at han har rett.

TV-dokumentaren "Krigen bak lukkede dører" minner oss om hva slags journalistikk som trengs.
Det verste er at vi som regel ikke tenker over det før vi plutselig får se journalistikk som faktisk viser oss de lange linjer og setter de løsrevne nyhetene på plass. Noe vi fikk i dokumentaren "Krigen bak lukkede dører" (på NRK1 10. mars, reprise NRK2 13. mars) som var laget av det amerikansk public service-fjernsyns flaggskip "Frontline".

Der ble alle de nye begrepene president George W. Bush har lansert siden 11. september 2001 satt i en sammenheng. En sammenheng som med forbløffende tydelighet forandrer perspektivet på den amerikanske presidentens mange utspill.

Krig - ikke forbrytelse

Det startet allerede samme kveld som terrorangrepet mot World Trade Center skjedde. Da sa president Bush to ting som innevarslet en helt ny utenriks- og sikkerhetspolitisk strategi fra Det hvite hus. For det første valgte han å kalle terroraksjonen en krigshandling – ikke en forbrytelse. En ordbruk som i utgangspunktet ikke fikk støtte fra norske myndigheter, men det endret seg fort.

President Bush brukte begreper basert på strategier andre hadde fremmet i mange år.
For det andre sa Bush at USA vil "ikke skille mellom de terroristene som har begått disse handlingene og de som gir terroristene en trygg havn". Ni dager seinere fulgte Bush opp med å presisere: "Vi vil forfølge alle nasjoner som gir hjelp eller en trygg havn for terrorisme. Hver nasjon i alle verdens regioner har en beslutning å fatte. Enten er dere med oss, eller så er dere med terroristene."

Det var i den samme talen Bush sa at "Frihet og frykt er i krig", og gjorde det klinkende klart at Det hvite hus hadde byttet ut kommunismen som sin globale fiende med terrorismen. Og at den antikommunistiske epoken var byttet ut med en antiterror-epoke. For "krigen mot terror" vil ta lang tid, signaliserte Det hvite hus.

Sentrale hauker i Bush-administrasjonen har fått igjennom sin utenrikspolitikk etter 11. september.

- End states

Allerede på dette tidspunktet ville sentrale strateger i Bush-administrasjonen at Irak skulle blinkes ut som en av de nasjoner som ga terrorisme "en trygg havn". To dager etter terrorangrepet sa Paul Wolfowitz, viseforsvarsminister og sentral sikkerhetsstrateg, at "det er ikke bare et spørsmål om å fange personer og stille dem for retten, men å fjerne fristedene, fjerne støttesystemene (for terroristene), og gjøre slutt på stater som sponser terrorisme."

Wolfowitz sitt utsagn om "å gjøre slutt på stater" ("ending states") fikk utenriksminister Colin Powell til å gå fra konseptene, og splittelsen mellom Bush-administrasjonens "hauker" og "realister" ble et offentlig faktum. Det er denne striden dokumentaren "Krigen bak lukkede dører" henspiller på.

Paul Wolfofwitz, nå viseforsvarsminister, er Bushadministrasjonens fremste strateg på internasjonale spørsmål.
Da president Bush holdt sin tale til nasjonen i januar 2002 lanserte han sin "ondskapens akse" der Irak, Iran og Nord-Korea ble navngitt som slike aksemakter, var det klart at presidenten hadde havnet på Wolfowitz og de andre haukenes side i striden. Ordbrukens referanse til aksemaktene under 2. verdenskrig er åpenbar, men hvordan disse tre landene skulle være i en allianse forblir ubesvart.

Og da Bush i en tale i juni i fjor uttalte at det var nødvendig at USA var klar til å føre "forkjøpskriger for å forsvare vår frihet og våre liv", var ytterligere en barriere brutt. Det innebærer, for å sitere Frontline-dokumentaren; "å slå til først for å verne USAs verdier".

En ny utenriksdoktrine

Politiske kommentatorer i USA hevder dette til sammen har gitt USA en helt ny utenrikspolitisk doktrine, som sammenliknes med Truman-doktrinen fra slutten av 40-tallet i betydning. Denne doktrinen har vokst fram i etterkant av 11. september, men faktum er at den har blitt formulert for over 10 år siden.

Paul Wolfowitz begynte sin politiske karriere hos Ronald Reagan.
Det var på slutten av Bush seniors presidentperiode at Paul Wolfowitz (da nummer tre i forsvarsdepartementet) laget et utkast til sikkerhetspolitisk strategi der alle de ovenfor nevnte punktene var med. Da ble programmet lagt i skuffen – Wolfowitz var forut for sin tid. Men ikke mer enn at han sammen med bl.a. Donald Rumsfeld og Richard Perle skrev et åpent brev til daværende president Bill Clinton i 1998 der de argumenterte for et langt sterkere amerikansk globalt lederskap som utøvde "militær styrke og moralsk klarhet".

Haukene har seiret

Nå er det disse haukenes politikk som er blitt USAs politikk. Selvsagt har 11. september forandret USA og verden, men ikke mer enn at Bush-administrasjonens svar på terroren er en blåkopi av gamle sikkerhetstrategier.

Man kan fordømme en slik strategi eller hilse den velkommen – slik Herman Willis gjør i siste nummer av Samtiden, der han under overskriften "Ich bin ein amerikaner" konkluderer med at han støtter det amerikanske folk i kampen mot terror: "For den delen av deres krig er uansett vår krig. Eller er det noen som synes solidariteten bør vente til den første selvbomberen sprenger seg i luften her hjemme".

Det vesentlige er likevel at vi i nyhetsjaget må få tid til journalistikk som avdekker disse lange linjene. Som forteller hvem som har funnet på alle de nye ordene som Bush kaster om seg, og at alt dette faktisk er del av en helhetlig strategi.


Siste saker:

 
Podkast. Ta med deg programmet
50 SISTE NYHETER
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no