Hva er propaganda?

Av Bo Brekke

Serverer vi publikum krigspropaganda? Hvems ærend løper mediene? Publikum trenger å være skeptisk.

Journalistikk handler ikke minst om troverdighet. Derfor misliker mediene – standen av redaktører og journalister – å be publikum være skeptiske til det vi kommer med. Men i dekningen av en krig er det nettopp det vi må, fordi de krigførende partene har tusen måter å servere oss propagandaversjoner mens de skjuler den delen av sannheten som skader deres krigføring.

Som Aftenpostens Per A. Christiansen skriver (25/3): "Inntil videre inneholder derfor krigsdekningen et stort 'sort hull'. Det omfatter både ting som ikke har skjedd, og ting som har skjedd, men ikke er blitt dekket. Massemedienes oppgave videre fremover blir å gjøre dette hullet så lite som mulig."

"Vi" og "de"

Gang på gang har vi hørt redaktører og andre som har uttalt seg på vegne av mediene, si at de har lært av forrige krigs feil og tabber. Men like fullt begås det nye. Denne gangen er Norge ikke krigførende part og store deler av mediene og opinionen skeptisk til krigen. Like fullt har dekningen ofte preg av en undertekst om at "vi" er med de allierte/koalisjonsstyrken/de USA-ledede styrkene, mens "de" er Saddam Hussein og hans soldater.

Identifikasjon er helt sentralt i mediene og ofte skjer det helt ubevisst. Jeg er sikker på at journalister som beskriver krigsscenariet og de ulike framrykkende styrkene ikke har tenkt igjennom at de bruker uttrykk og perspektiver som er sett fra den USA-ledede styrken og ikke fra Bagdad. Men så langt har det skjedd i nærmest hundre prosent av tilfellene.

Dagbladet kritiserer VG

Det er bare en løpende kritikk av feil og overtramp som kan øke balansen og skape en motvekt mot utslag av krigspropaganda. Derfor var Dagbladets lederartikkel mandag (24/3) der de kritiserte VG for å ha blitt deltaker i krigen meget gledelig. Man må gjerne være uenig i kritikken, men det at Dagbladet kritiserer VG er i seg selv viktig. Akkurat som andre medier bør kritisere hverandre hvis de ser åpenbare feil eller mangler.

"Journalistikk som ikke har tatt veien om hjernen" kaller Stavanger Aftenblad gassmaske-scenen med NRK-medarbeider Kruse.

Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad har for eksempel kritisert NRK (22/3) og blant annet pekt på episoden der Jan Espen Kruse i Kuwait var inne direkte mens luftvernsirenene ulte og Kruse tredde på seg gassmaske og vernedrakt. Omdal beskriver en "nærmest hyperventilerende" Kruse og trekker parallellen tilbake til Gulfkrigen i 1991 der CNNs folk i Israel krøp rundt på studiogulvet med gassmasker på.

"Det CNN gjorde fra Israel i 1991 og NRK fra Kuwait i går morges er som å trykke journalistens notisblokk. Det er en journalistikk som ikke har tatt veien om hjernen", konkluderer Omdal. Og det er en vekker for NRK, men samtidig en bevisstgjøring for publikum. For det er ikke bare journalistene som må være kildekritiske og vokte seg for krigspropaganda – også publikum må være ekstra på vakt.

Derfor er det så viktig at mediekritikken prioriteres synlig i mediene i slike tider. Den bevisstgjør publikum til å være kritiske. Det kan se ut som et angrep på medienes troverdighet, men på lang sikt er det den beste garanti nettopp for troverdighet.