Afghanistan NATOs kirkegård?

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Mens Taliban tidligere begrenset seg til mindre geriljaangrep, opptrer de nå i større formasjoner som går til frontalangrep på både regjeringsstyrkene og de allierte enheter. Bortimot 300 er blitt drept i kamper de siste ukene, og situasjonen blir stadig mer utrygg – både for amerikanerne som trapper ned sitt Afghanistan-engasjement og for NATO som her står overfor sin tørste utfordring noen gang.

Det er til høsten fem år siden amerikanerne slo til i Afghanistan i en effekt krig som knekket Talibans og Al Qaidas maktsentra. Washington hadde store deler av verdenssamfunnet og FN i ryggen i en militæraksjon som ble tolket som selvforsvar etter at Al Qaida-terrorister, som hadde fått sin trening i Afghanistan, slo til mot New York og Washington D.C.

Taliban var ikke død

Men selv om Taliban-regimet ble styrtet, viste det seg etter hvert at Talibans røtter ikke var revet opp av den karrige afghanske jord. Taliban stod fortsatt sterkt ute på landsbygda. Etter hvert har Taliban utvidet de områder som de dominerer, i hvert fall om natten. Årsaken til at Taliban har gjort det så bra, er mange, men en vesentlig del av skylden har krigsherrene. Deres regime har vist seg å være like ille som de kriminelle som satt med makten før Taliban vokste frem på 1990-tallet.

Talibans suksess den gang skyldtes at afghanere flest hadde fått nok av den vold og det kaos som hersket. De harde sharia-lover var tross alt bedre enn lovløsheten. Nå gjentar det samme seg. Taliban tjener på at krigsherrenes folk plyndrer og voldtar og betraktes som amerikanernes menn. Amerikanerne støttet seg til krigsherrene da de skulle styrte Taliban.

Krigsherrene peker nese

Ikke bare er krigsherrene en direkte utfordring for president Hamid Karzai og sentralregjeringen i Kabul. De peker også nese av verdenssamfunnet ved å trappe opp narkotikaproduksjonen som strømmer til storbyene i Europa og USA. Det er unektelig et tankekors at samtidig som tyske styrker har fått ordre om å se mellom fingrene med heroinproduksjonen som har sin base i opiumsvalmuene som nå blomstrer i store deler av Afghanistan, kjemper tysk politi og toll en nesten håpløs kamp mot en økende narkotikaomsetning som særlig rammer de unge.

Aldri har det blitt dyrket så mange opiumvalmuer i Afghanistan som i år (Foto: Ap Photo)

Problemer i sør

NATOs militære øverstkommanderende i Europa slo alarm for en tid siden da han sa at narkotikatrafikken fra Afghanistan er en større trussel enn Taliban, og Taliban er en utfordring general James Jones ikke på noen måte undervurderer. Han sa at de 18 000 NATO-soldater som snart vil være stasjonert i Afghanistan, vil få en ytterst vanskelig oppgave.

Taliban samarbeider med narkotikabaroner og røverbander når det passer dem; mer prinsippfaste og moralske er de ikke. Resultatet er at de nå opererer temmelig fritt i sør og de har baser på den pakistanske side av grensen. Mange mener at den pakistanske etterretningstjenesten, ISI, på ny samarbeider med Taliban, slik den gjorde den gang sovjetsoldatene var der og det skulle bygges opp en effektiv motstyrke. Ja, Taliban var på mange måter den pakistanske etterretningstjenestes barn.

Kirkegård for mange armeer

Afghanistan ble en kirkegård for mange armeer – fra Aleksander den store til russerne og britene på 1800-tallet. Sovjetunionen gjorde den samme erfaring da Afghanistan ble invadert på slutten av 1979 – ikke for å nå Persia-golfen og true vestlige oljeinteresser, som man trodde i USA og NATO den gang, men for å stanse det Moskva så som en islamittisk trussel. Afghanistan og resten av den sentralasiatiske fjellverden var Russlands ”soft belly”, den mye og svake mave under den russiske kjempe.

Narkotika enda større trussel enn Taliban

General Jones mener at til tross for at Taliban er blitt en militær utfordring for NATO-styrkene, så er narkotikaen en verre utfordring for de vestlige samfunn. Afghanistan er i ferd med å bli an ”narkotika-stat”, sa generalen. Likevel fastholder han at det ikke er NATOs oppgave å brenne markene med opiumsvalmue. Det er ikke vårt mandat å gjøre noe slikt, sa NATO-sjefen.

General Jones sa at de styrker som nå sendes til det sørlige Afghanistan, vil være mer robuste og slagkraftige enn de NATO hittil har hatt i Afghanistan, og de vil ikke bli pålagt så mange restriksjoner. Det vil si at de kan bruke all sin ildkraft og moderne våpenteknologi på å slå ut Taliban, selv om det går ut over sivile.

Men selv om NATO nå tar hovedansvaret og bygger opp en betydelig styrke i Afghanistan, gir det ingen garanti for seier. Norske og andre soldater fra NATO vil få erfare at de utfordringer de kommer til å stå overfor i Afghanistan, er større enn det de opplevde i Jugoslavia, ja, til og med i Irak. Afghanistan er både politisk og militært en hengemyr som NATO risikerer å syne stadig dypere ned i. Forsvarsalliansen, som opprinnelig var territorialt begrenset, kan virkelig møte sin skjebne i Afghanistan.