Ingen lysning i Irak

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

De fleste internasjonale redaksjoner har trukket tilbake sine korrespondenter fra Bagdad, der arbeidsforholdene er så vanskelige at det er nesten meningsløst å ha dem der. I hvert fall medfører det en stor fare.

Stadig flere journalister og hjelpere til nyhetsbyråene blir drept, enten av sunniarabiske opprørere eller av sjia-milits, eller de havner mellom dobbelt ild når amerikanerne reagerer på selvmordsbomber og skyting.

De amerikanske militære tap passerte på forsommeren 2500 soldater. Antallet drepte sivile er det ingen som har oversikt over lenger, og verken okkupantene eller regjeringen i Bagdad ser ut til å bry seg om det.

Toppmilitære slår alarm

Det som tidligere ble fremstilt som en unntagelse, ser nå ut til å ha blitt normen, nemlig at amerikanske soldater i en ytterst spent situasjon overreagerer slik at det går ut over uskyldige sivile.

FAREFULLE OPPDRAG: Soldat fra US Army på leting i Bagdad. Foto: AFP/Scanpix.

Dette kommer i tillegg til den fangemishandling som er dokumentert i Abu Ghraib og Guantanamo.

Når sivile meies ned fordi soldatene er nervøse eller er påvirket av alkohol og narkotika, kan Washington gjerne snakke om å vinne "hearts and minds" ("å vinne hjerter og sinn"), men det blir fullstendig meningsløst.

Selv elitedivisjoner som 101th Airborne, som mange vil huske fra annen verdenskrigsfilmen "The Band of Brothers", er nå så belastet at amerikanske toppmilitære slår alarm.

Det gjelder også marinekorpset som offisielt bekjenner seg til tesen om at "vi dreper bare når det kan rettferdiggjøres, vi gjør det proporsjonalt, og vi følger loven".

Det var sjefen for US Marines, general Michael Hagen, som nylig minnet om dette.

Han sa at "de seneste alvorlige påstander om marineinfanteristers handlinger i kamp bekymrer meg".

Massakre på sivile

Tre av 101th Airborne risikerer ifølge amerikanske medier dødsdom ved krigsrett for mord på sivile irakere, og for drapstrusler mot de av divisjonens soldater som reagerte på overgrepene.

9. mai myrdet de i koldt blod sivile irakere som forsøkte å flykte i sikkerhet under et amerikansk angrep ved Tikrit.

Etter at marinekorpset myrdet 24 sivile, blant dem kvinner, barn og oldinger i Haditha i fjor, ble soldatene frikjent av en militær granskningskommisjon.

Men nå kommer saken opp igjen, fordi det viser seg at undersøkelsen var høyst partisk. Irakiske myndigheter kalte den en skandale.

Avdelinger i oppløsning

I amerikanske aviser kommer det frem stadig flere opplysninger som viser hvordan hele avdelinger går i moralsk oppløsning på grunn av stresset ved å føre krig i omgivelser der det er vanskelig å avgjøre hvem som er venn og hvem som er fiende.

Da skyter soldatene først og spør etter, hvis de i det hele tatt tar bryet med å spørre.

Konene til soldater i 101th Airborne kunne fortelle til Washington Post at alkoholmisbruk og narkotika var normalt.

Det er ikke lenger noen disiplin. Og avisen tilføyde at psykisk syke veteraner fra Vietnamkrigen nå hadde fått tilbakefall fordi beretningene fra Irak får dem til å oppleve sine egne blodige erfaringer på ny.

Vietnam-parallellen

Massakre på sivile er nå så vanlig at det sjelden finner veien til norske medier.

Norsk opinion er riktig nok mer kritisk til Irak-krigen enn den lenge var til USAs Vietnam-politikk, men likevel forsvinner ugjerningene i en internasjonal nyhetsstrøm der det ikke lenger skjelnes mellom det som er viktig og det som er uviktig.

IKKE BARE FARE: En amerikansk soldat hjelper en liten gutt på med T-skjorten i Sakar, en by nær grensen til Syria. Foto: APF/Scanpix.

Presentasjonen av ugjerningene i Haditha, Hamdania og Turkit, for bare å nevne noen, minner meg om hvor vanskelig det var i sin tid å vinne gehør for massakrene i My Lai.

I Kringkastingsrådet ble jeg angrepet av den konservative Arbeiderpartimannen Olav Brundvand for Utenriksmagasinets dekning, men interessant nok forsvart av en høyremann i beste John Lyng-tradisjon.

I dag vil ingen Ap-politiker og knapt noen høyremann forsvare den urett som begås i Irak. Ukritiske forsvarere av alt amerikanerne foretar seg, er begrenset til Fremskrittpartiet, men også der er det mange som begynner å tvile.

"Asymmetrisk" krig

Problemet med den type krig som føres føres i Irak, er at den er hva ekspertene kaller "asymmetrisk", det vil si at amerikanerne og opprørerne kjemper med forskjellige våpen og helt ulik taktikk.

Det vil antagelig skje i alle fremtidige kriger der motstanderne er terrorister eller såkalte "røverstater".

Jan Ångström, som foreleser ved den svenske Försvarshögskolan, skriver i Svenska Dagbladet at "demokratiet klarer ikke å føre krig mot mindre fiender, ettersom den nødvendige brutalitet ikke er forenlig med det sivile samfunns verdier".

Ångström og hans kolleger arbeider med en omfattende studie for å forklare hvorfor verdens største militærmakt har problemer med dårlig utstyrte grupper i Irak.

"Seier" i en moderne krig som i Kosovo, og nå i Irak og Afganistan, har flere dimensjoner enn den militære.

Det er en lærdom som også det norske forsvar bør trekke, når vi skal være representert i så mange utenlandsoperasjoner at Hæren igjen må ansette hundrevis av folk etter nedskjæringene for få år siden.

Dårligere enn under Saddam

Amerikanerne er selvsagt ikke blottet for denne forståelse, men Bush-administrasjonen har i over tre år sviktet nettopp på dette området.

Det siste er at de fra før av beskjedne bevilgninger til demokratibygging og gjenoppbygging er blitt redusert.

I en hemmelig rapport fra den amerikanske ambassaden i Bagdad til utenriksdepartementet i Washington skildres det i klartekst hvor ille de irakiske ansatte ved ambassaden har det, straks de forlater beskyttelsessonen og skal hjem.

Bagdads innbyggere har fortsatt strøm bare fem til åtte timer i døgnet, vannforsyningene og kloakken fungerer ikke og standarden ved hospitalene er elendig.

På dette området er situasjonen for vanlige irakere verre enn under Saddam, i tillegg til at de ikke kan bevege seg noenlunde trygt ute i gatene etter mørkets frembrudd og knapt nok i dagslys.