Sapfo

Sapfo med lyren

Enkelte av hennes dikt uttrykker kjærlighet til unge kvinner, noe som ga opphav til ordet ”lesbisk”.

Det knyttes en myte til hennes død: Den forteller at hun styrtet seg i havet fra en klippe, i ulykkelig kjærlighet til den unge mannen Phaon.

Bare ett helt dikt bevart

Sapfo skrev lyrikk på ulike metre, deriblant det som senere fikk navnet ”sapfisk strofe”. Diktene er ment for solofremføring til akkompagnement av lyre. Kun ett dikt, skrevet til Afrodite, er (trolig) overlevert i sin helhet.

I antikken ble ni diktbøker tilskrevet henne, hvorfra man i dag har rundt 200 diktfragment. Blant disse finner vi kjærlighetsdikt, bryllupsdikt, hymner til guder, samt en gravskrift og et kultdikt.

Enestående kvinne

Hun har i ettertiden blitt stående som en sentral dikter fra antikken. I kraft av å være en godt bevart skrivende kvinne fra denne perioden, inntar hun en særstilling i litteraturhistorien.

Det gjorde henne også til et forbilde for senere tiders kvinnelige forfattere, og navnet ”Sapfo” til et begrep eller tilnavn som brukes synonymt med ”(dyktig) kvinnelig dikter”. Blant hennes mannlige etterlignere finner vi Horats og Catull.

Sentrale verk

Dikter och fragment (overs., innl. og kommentarer Vasilis Papageorgiou, Magnus William-Olsson, Stockholm 1999)

Sapfos digte (overs. Thøger Larsen, Hjørring 1995)

Videre lesning

Margaret Reynolds, The Sappho Companion, London 2000 (inneholder også engelske oversettelser av fragmentene)


Av Aina Nøding, Universitetet i Oslo