Dante Alighiéri (1265–1321) var fra en lavadelig familie i Firenze, som tilhørte de såkalte ”hvite guelferne”. Han fikk en høy utdannelse.
Dante var aktivt med i bystatens politiske liv, men ble sendt i eksil da motstanderne, ”de sorte guelferne”, overtok makten i 1302. Etter dette levde han en omflakkende tilværelse i Nord-Italia.
Han ble særlig støttet og underholdt av fyrsten av Verona, Can Grande della Scala, som hovedverket La Divina Commedia er tilegnet.
Den uoppnåelige Beatrice
Dante giftet seg i 1284 med Gemma Donati, som ble mor til hans fire barn. Men det er en annen kvinneskikkelse som står sentralt i diktningen: Beatrice.
Hun identifiseres gjerne som Beatrice Portinari (1266–1290), men er hos Dante fremfor alt en litterær figur, en uoppnåelig donna som besynges. Hun opptrer første gang i diktsamlingen Vita nuova: Det nye liv begynner idet han treffer henne.
Hun spiller også en sentral rolle i Komedien. Dante døde i Ravenna i 1321, uten å ha sett Firenze igjen.
Udødelige karakterer
Dantes diktning, og da særlig Komedien, har hatt stor betydning for ettertidens litteratur helt fra Petrarca og Boccaccio til i dag.
Det gjelder både kjærlighetslyrikken, eposgenren (jf. Milton), forestillinger om det hinsidige, og karakterer som har blitt udødelige.
Hans verk og karakterer har også inspirert kunstnere innen musikk og billedkunst. Dikteren legger dessuten grunnlaget for det italienske skriftspråket med sin Komedie, skrevet med utgangspunkt i den toscanske dialekten fremfor på latin.
Sentrale verk
Vita nuova (Nytt liv, ca 1293/1295?)
Convivio (Gjestebudet, ca 1304–07)
De monarchia (Om enestyret, ca 1307)
De vulgari eloquentia (Om veltalenhet på folkespråket, ca 1304–1307?)
La Divina Commedia (ca 1307–1321, Den guddommelege komedie, overs. Magnus Ulleland, 2. utg. 2000)
Videre lesning
Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom helvete. Dantes Inferno, Oslo 1993
Olof Lagercrantz, Fra Helvetet til Paradiset. En bok om Dante og hans komedie, overs. Nils Lie, Oslo 1965
Rachel Jacoff (red.), The Cambridge Companion to Dante, Cambridge 1993
Av Aina Nøding, Universitetet i Oslo
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon