Goethe (1749-1832) kom fra Frankfurt am Main i Tyskland. Han fikk privatundervisning til han dro til Leipzig for å studere juss. Snart viet han imidlertid sin tid til kunst og litteratur.
Til tross for at jussen lå utenfor Goethes interesseområde, fullførte han sine studier i Strassburg sommeren 1770, til og med etter en langvarig og alvorlig sykdom. Etter dette ble han sakfører i hjembyen, og tilbrakte senere 11 år med administrative oppgaver i Weimar.
Bekjentskaper som inspirasjon
Mange av de relasjonene Goethe hadde til menneskene rundt seg har blitt gjenstand for studier i litteraturhistorien, både viktige vennskap og kjærlighetsforhold. Deres betydning for hans litterære produksjon har blitt diskutert igjen og igjen.
Vi skal ikke gå så mye inn på Goethes bekjentskaper her, men ett forhold kommer vi likevel ikke utenom: nemlig det til Friedrich Schiller. Dette ble et meget viktig vennskap for dem begge, de ble fremfor alt hverandres dyrebare diskusjonspartnere innenfor temaer som vitenskap, filosofi og litteratur. Det er ikke utenkelig at møtet og meningsutvekslingene mellom de to i stor grad bidro gjensidig til det store mangfoldet av tekster som finnes i begge forfatterskapene. Det er i denne sammenheng meget interessant å studere for eksempel deres brevveksling.
De fikk også begge tilknytning til Sturm und Drang-bevegelsen, som ble en viktig motstrømning i Tysklands åndsliv på slutten av 1700-tallet. Bevegelsens idealer var forfattere og andre kulturpersonligheter som hadde gått mot konvensjonene i sin egen samtid, som for eksempel Shakespeare. De var imot fornuftsdyrkingen som hadde utspring i opplysningstidas idealer og klassisismen. Det var tvert i mot inspirasjonen som for dem ble det viktigste, de elsket naturen og friheten. Vi ser at romantikkens ideer her begynte å ta form. De fleste forfatterne innenfor bevegelsen var unge, og Sturm und Drang blir regnet for å ha vært en av de første litterære ungdomsbevegelsene, den fikk navn fra Friedrich Maximilian von Klingers drama Der Wirrwarr, oder Sturm und Drang (1776).
Tidlig kjent
Allerede før han hadde noen større utgivelser på samvittigheten begynte Goethe å få et aktet navn. Dette var mye et resultat av hans mange ungdomsdikt, som stort sett ble spredd via avskrifter mellom venner, eller i lavbusjetts-tidsskrifter med små opplag. Han prøvde seg også tidlig som dramatiker.
Det første enkeltverket som skapte blest om Goethe var imidlertid den noe spesielle brevromanen Die Leiden des Jungen Werters (Unge Werters lidelser) fra 1774. Den består av kun en persons brever og får dermed et monologisk preg, slik at den blir et uttrykk for protagonistens indre liv. Etter denne utgivelsen ble Goethes berømmelse rotfestet i Tyskland, samtidig som den spredde seg til store deler av Vest-Europa. Dette skjedde kanskje ikke minst fordi boka ble en smule omstridt. Det virket på mange usømmelig å skildre en hovedperson som hengir seg til drømmerier og til slutt går hen og tar sitt eget liv. Boka er blant annet blitt beskyldt for å ha forårsaket en selvmordsbølge blant unge mennesker.
Romerske elegier
I 1775 kom så diktserien Römische Elegien (Romerske elegier), som ble utgitt i Schillers tidsskrift Die Horen (Årstidenes gudinner). Den består av 20 dikt om kjærlighet, høyst inspirert av byen Roma og både den nålevende og den antikke kulturen. Flere kjente monumenter er dessuten bakteppe for kjærlighetsdiktene, som fremviser en oppfylt og nytende kjærlighet. Serien blir dermed stående i kontrast til den tragiske tilnærmingen til samme tema i Die Leiden des Jungen Werters.
Dannelsesromanen
Så i 1776 kom det som av mange har vært sett på som prototypen på Bildungsromanen, eller dannelsesromanen, nemlig Wilhelm Meisters Lehrjahre. Her kan vi se Wilhelms indre utvikling i sammenheng med samfunnet og dets forandringer. Senere, i 1821 (ny versjon 1829), kom en oppfølger til fortellingen om Wilhelm, nemlig Wilhelm Meisters Wanderjahre.
Faust
Hvis vi gjør et lite sprang frem i tid til 1808, er vi fremme ved utgivelsesåret til den fullstendige versjonen av Goethes aller mest berømte verk, nemlig Faust. Erster Teil. Dette er en klassisk historie om vitenskapsmannen som blir fanatisk i sitt begjær etter kunnskap og inngår en pakt med djevelen. Verket har undertittelen "tragedie", men det kan neppe kalles et drama i tradisjonell forstand. Det er snarere et lesedrama, eller et langt dramatisk dikt med lyriske og episke innslag.
Goethes versjon er hverken den første eller siste i rekken. En av de første kildene skal være Folkeboken utgitt i Frankfurt i 1587. Myten om Faust hadde også spredd seg til andre kontinenter lenge før Goethe kom med sin versjon. I senere tid har vi for eksempel fått Thomas Manns versjon av Faustmotivet i romanen Doktor Faustus fra 1947. Selv skrev Goethe mange år etter sitt første verk om Faust en oppfølger, nemlig Faust. Zweiter Teil. Den kom ut i 1832 like etter at Goethe selv var død.
Omfattende forfatterskap
Jeg har i denne gjennomgangen naturlig nok konsentrert meg om de skjønnlitterære verkene til Goethe, men han hadde en svært mangfoldig produksjon. Han lagde for eksempel en teori om fargelære som også i dag er et viktig grunnlag for hvordan vi ser på fargenes egenskaper.
Hele det mangfoldige forfatterskapet og det omflakkende livet er grundig gjennomgått av Goethe selv i selvbiografien Aus meinem Leben. Dichtung und Wahrheit (Fra mitt liv. Diktning og Sannhet). Størsteparten av verket kom ut i 1811–14, men den siste delen kom først etter hans død, i 1833. Utgivelsen ble drøyet av diskresjonshensyn. Mange har vært skeptiske til denne omfattende selvbiografien og ment at den er fiksjon i like stor grad som Goethes skjønnlitterære produksjon. Dette er delvis på grunn av tittelen som fort kan vekke assosiasjoner til en sammenblanding av fiksjon og fakta. Det er også litt på grunn av at Goethe selv innrømmet at en del var skrevet ned "slik han husket det". Uansett inneholder den mye interessant lesning, kanskje særlig Goethes tanker rundt sin egen produksjon.
Verk av Goethe
Sesenheimer Lieder 1770-71
Götz von Berlichingen 1773
Die Leiden des Jungen Werters 1774
Iphigenie auf Tauris 1787
Egmont 1788
Torquato Tasso 1790
Römische Elegien 1795
Wilhelm Meisters Lehrjahre 1796
Hermann und Dorothea 1797
Faust. Erster Teil 1808
Die Wahlverwandtschaften 1809
Zur Farbenlehre 1810
West-östlicher Diwan 1819
Wilhelm Meisters Wanderjahre 1821 (1829)
Aus meinem Leben. Dichtung und Wahrheit 1811-14 og 1833
Faust. Zweiter Teil 1832
Les mer om Goethe
Hatfield, Henry. Goethe. A Critical Introduction, Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts 1964.
Jeßing, Benedikt: Johann Wolfgang Goethe, Sammlung Metzler Band 288, Verlag J. B. Metzler, Stuttgart 1995.
Mayer, Hans: Goethe. Ein Versuch über den Erfolg, Reclam, Leipzig 1987.
Øhrgaard, Per: Goethe. Et essay, Gyldendal Norsk Forlag ASA, Oslo 1999.
av Gerd Karin Omdal, NTNU
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon