Balzac, Honoré de

Gjeldstynget

Han jobbet 14-16 timer daglig. Hans finansielle situasjon var likevel håpløs, blant annet som en følge av feilslåtte spekulasjoner. Han giftet seg med en venninne, den velstående polakken Eveline Hanska, i 1850, men helsen hans var dårlig og han døde samme år.

Tidlig på 1820-tallet skrev Balzac flittig under psevdonym, men oppnådde ikke å slå gjennom. Samtidig prøvde han seg med forretninger i forlagsbransjen, men mislyktes og pådro seg gjeldsproblemer for resten av livet.

Enormt litterært prosjekt

Balzacs litterrære karriere begynte å skyte fart på slutten av 1820-tallet med publikasjonen (under eget navn) av et historisk verk i 1829 og seks novelletter i 1830-32. I 1834 påbegynte han sitt store prosjekt som hadde som målsetning å avspeile hele det franske samfunnet i romans form.

Prosjektet kom til å omfatte hele 90 romaner og over 2400 karakterer som tilsammen utgjorde en mosaikk av forskjellige perspektiver på 1800-tallets Frankrike. 17 av romanene ble publisert i hans navn mellom 1842 og 1848. Hele verket ble samlet under navnet La Comédie humaine/The Divine Comedy etter Dante.

Fransk realisme

Balzac er regnet som skaperen av den franske realistiske roman. For Balzac var det maktpåliggende å gripe sammenhengen mellom menneske og samfunn. Menneskets individuelle psykologi opptok Balzac mindre enn dets relasjoner til historiske og samfunnsmessige forhold.

Verk av Balzac

La Peau de chagrin (The Wild Ass's Skin, 1831)
Le Curé de Tours (The Vicar of Tours, 1832)
Eugénie Grandet (1833)
Le Lys dans la vallée (The Lily of the Valley, 1836)
Le Père Goriot (Old Goriot, 1835)
Histoire de César Birotteau (1838)
Ursule Mirouët (1841)
Le Cousin Pons (1847)
La Cousine Bette (Cousin Bette, 1847)

Norske oversettelser

Eugénie Grandet (1997), oversatt av Solveig Schult Ulriksen.
Balzac forteller: en novellesamling (1998), redigert av Juliette Frølich og Solveig Schult Ulriksen.
Skjemtsomme historier (1947-49), oversatt av Tryggve Norum.
Scener fra kurtisanenes liv (1999), oversatt av Bente Christensen.
Far Goriot (1984), oversatt av Tryggve Norum
Tapte illusjoner (1998), oversatt av Birger Huse.
I skyggen av Bonaparte (1946)
To noveller (1982), oversettelse og etterord ved Solveig Schult Ulriksen.

Les mer om Balzac

Charles V. Spoelberch de Lovenjoul, Histoire des oeuvres de Honoré de Balzac, 3rd rev. ed.(1888/1968), forblir uunværlig for Balzac-forskning. Se også William H. Royce, A Balzac Bibliography: Writings Relative to the Life and Works of Honoré de Balzac (1929/1969). Gode biografier er V.S. Pritchett, Balzac (1973/1983), en konsis introduksjon; André Maurois, Prometheus: The Life of Balzac (1965/1983); Herbert J. Hunt, Honoré de Balzac (1957/1969); Théophile Gautier, Honoré de Balzac (1859/1980); and Ferdinand Brunetière, Honoré de Balzac: 1799–1850 (1906/1970). Mer generelle arbeider er Diana Festa-McCormick, Honoré de Balzac (1979), en oversiktsintroduksjon til kritikk; Christopher Prendergast, Balzac: Fiction and Melodrama (1978), en komparativ studie av hans romaner; Samuel Rogers, Balzac and the Novel (1953/1969), et tankefult verk; Herbert J. Hunt, Balzac's Comédie Humaine (1959/1964), en komplett historisk og analytisk studie som viser arbeidets utvikling; Jules Bertaut (ed.), Balzac (1959); Philippe Bertault, Balzac and The Human Comedy (1963), en gjennomført studie av en stor Balzac-student; Frederick W.J. Hemmings, Balzac: An Interpretation of La Comédie Humaine (1967), en perseptiv studie av Balzac i lys av sin samtid; og Stefan Zweig, Balzac, 2nd ed. (1970; originalt publisert på tysk, 1946). [Encyclopedia Britannica]


av Rune Henriksen, Universitetet i Tromsø