Reportasje om eldrebølgen i Norge
Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Droppet eget hus, flyttet inn til bestemor

Barnebarnet pakket flytteeskene da det ble for tungt for Malfrid Sævarang (80) å bo alene.

– Omman er nærmeste familie. Vi har alltid vært mye sammen, særlig etter vi flyttet ned hit, sier Sara Sævarang Veel.

I et hus i Sarpsborg i Viken sitter to generasjoner med kvinner rundt et trebord med hvit duk. Malfrid (80) og Sara (26) holder rundt hver sin tekopp.

Teen skal være sterkest mulig. Latteren henger løst. De smiler og prater.

Over et skap står to flagg. Det norske flagget og flagget for Færøyene. Sara kaller Malfrid «Omman», som betyr bestemor på færøysk.

Midt i en krise som rammer de aller eldste i samfunnet hardt, ligger en annen utfordring og ulmer.

Vi kaller det eldrebølgen. Men denne bølgen vil trolig ikke trekke seg tilbake.

Fremover vil det bli mange flere eldre i Norge. Det vil påvirke både økonomi, helse og omsorgstjenester og arbeidslivet.

I 2060 forventer man at hver femte nordmann er over 70 år. Det viser helt ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Dette er fem historier om hvordan en aldrende befolkning vil påvirke Norge.

Tegning til artikkel

Må familiene hjelpe til mer?

De siste to årene har huset i Sarpsborg blitt gråmalt og større. Blomstene på utsiden er borte, men det skal plantes nye.

Det en gang lille røde huset med store blomster på utsiden pusses opp til det man kan kalle en moderne generasjonsbolig.

I fremtiden må færre unge ta vare på flere eldre.

Forskere NRK har snakket med, mener det kan være en løsning at familien bidrar mer i fremtiden.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

Sara Sævarang Veel (26) og bestemor Malfrid Sævarang (80) drikker ofte te sammen ved bordet i leiligheten til Malfrid.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Sara har tatt et valg som ikke er så vanlig i hennes vennegjeng. Selv mener hun at valget var det beste.

De to har alltid vært veldig nære. Det tok bare en måned fra de først snakket om å bo sammen, til de bodde i samme hus.

– Mannen min ble borte i 2011. Det å slå gresset og måke snø ble for tungt for meg alene, forteller Malfrid.

Nå er det bare et par dører som skiller mellom Sara og ektemannen, og leiligheten til Omman.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

– Jeg skal gå inn i garasjen min, sier Malfrid og smiler. Sara Sævarang Veel og bestemor Malfrid Sævarang trives godt med å bo i samme hus.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Hvis flere skal velge som familien Sævarang Veel, må det gjøres mer attraktivt å bo i generasjonsboliger. Det sier seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Astri Syse.

– Hvis det legges til rette for den typen boliger kan det være at noen vil være interessert i det. Og det er helt klart sånn at det vil avlaste det offentlige hjelpeapparatet ganske vesentlig.

Syse tror også at det i fremtiden må bygges omsorgsboliger mer sentralt for å spare tid for sykepleiere som jobber i hjemmetjenesten.

Fordi vi vil trolig ikke ha nok hender de neste årene og tiden blir knapp for helsepersonell.

Hva vil skje i små kommuner?

I et lite nabolag ytterst på Hvaler går en kvinne tur med hunden sin i solen. Hunden hopper energisk opp og ned.

Hvaler er en av kommunene i Norge hvor presset på eldreomsorgen blir størst.

Når kvinnen med den viltre hunden blir gammel, vil det være vanskeligere å få sykehjemsplass.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

Tora Klevås (46) skryter av naboene og området. Hun trives godt på Hvaler. Hver sommer har de sommerfest hvor både fastboende og folk på hyttene samles.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Øykommunen ligger i Østfold i Viken fylke. Her ute er det et lite lokalsamfunn. Små og store trehus ligger på rekke og rad.

I 2030 vil det for første gang være flere eldre i Norge, enn barn, ifølge SSB.

At Hvaler vil oppleve et stort press på helse og omsorgstjenester fremover, bekymrer ikke Tora Klevås (46). Hun har god helse og håper at det fortsetter.

Hun har også tiltro til at kommunen vil finne løsninger.

– Jeg skjønner at en kommune ikke kan være ute i alle kriker, kroker og hjørner. Selv om Hvaler kommune er veldig flinke til det.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

Knut Tore Eide var konstituert kommunaldirektør for helse og velferd da NRK møtte han i vinter. Lars H. Larsen er også tidligere kommunaldirektør. I dag jobber Eide som NAV-leder på Hvaler.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Vi flytter oss innover i kommunen. Knut Tore Eide og Lars H. Larsen setter frem en kaffekanne. Når de blir gamle vil det være mange flere eldre på Hvaler.

Solen skinner og vi ser ut mot en pavilijong i bakhagen på Dypedalåsen sykehjem.

– For min egen del som framtidens pensjonist på Hvaler, tenker jeg det viktigste er å opprettholde en vennekrets, og være aktiv sammen med dem. Jeg tror det viktigste er å unngå ensomhet, sier Eide.

Han forklarer at det er noe som skjer her ute de neste ti årene. I dag er det 197 mennesker over 80 år på Hvaler. Innen 2030 har dette tallet mer enn doblet seg.

NRK møter Eide som er konstituert kommunaldirektør for helse og velferd, og Larsen som er tidligere kommunaldirektør på Hvaler.

– Det er klart vi er bekymret. Jeg tror ikke det er noen som ikke er bekymret. Men samtidig er det på en måte ingen som har et klart fasitsvar på det, sier Eide.

De må legge planer for hvordan de skal møte et større antall som trenger pleie og omsorgstjenester. Færre må ta vare på flere eldre som trenger hjelp.

Men over tid har de sett en endring på Hvaler. De eldre klarer seg lengre og lengre selv.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

I dag har kommunen 36 sykehjemsplasser og 21 omsorgsboliger. De tok i bruk sju nye sykehjemsplasser for to år siden.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

For kommunen er det viktig å hjelpe eldre til å mestre hverdagen hjemme, uten at man trenger pleie hele døgnet. De jobber blant annet mye med velferdsteknologi.

Nå under korona-pandemien har de eldre fått kommunisere med sine pårørende via videoskjerm. De har også fokus på rehabilitering.

Kommunestyret på Hvaler har vedtatt at det skal være 15 prosent dekningsgrad på sykehjemsplasser og boliger med pleie hele døgnet.

For å klare det i fremtiden må kommunen investere store beløp.

Tegning til artikkel

Vil vi mangle sykepleiere?

For to år siden manglet vi om lag 5900 sykepleiere. 15 år fra nå vil Norge mangle 28.000.

NRK har møtt tre sykepleiestudenter som har ulike tanker om hva som må gjøres fremover.

To av dem møter vi i et øvelsesrom på Oslo Met. Nabeela Janjua Arshad og Sarmila Sapkota har begge erfaring fra å jobbe på sykehjem.

Sarmila mener det er en utfordring at det til tider er for få på jobb i eldreomsorgen.

Nabeela og Sarmila

Nabeela Janjua Arshad og Sarmila Sapkota trives godt med å jobbe med mennesker og eldre. De mener det må noen endringer til for å få flere sykepleiere til å velge eldreomsorg.

Foto: Anders Fehn / NRK

Studentene mener det trengs mer penger til eldreomsorg og flere ansatte for å gjøre det mer attraktivt å bli sykepleier.

– Det er tidsmangel og lite ansatte på jobb, det er det som gjør at de eldre ikke får tilfredsstilt ønskene sine.

Et annet sted i Oslo møter vi sykepleierstudent Dahlia Egeberg. Hun hadde praksis på Nordseterhjemmet i vinter. Egeberg er bekymret for at det skal være nok folk til å gi de eldre verdig hjelp i fremtiden.

Hun tror velferdsteknologi kan være med å løse noen utfordringer i fremtiden. Men hun er redd det kan gjøre at man mister menneskelig kontakt og at det fører til overvåkning.

For å få flere inn i sykepleieryrket tror hun at det må gjøres noe med arbeidsbetingelsene.

Det å ha gode forbilder kan kanskje også være en løsning, mener hun.

Reportasje om eldrebølgen

Dahlia Egeberg skal bli sykepleier. Hun er bekymret for at vi skal ha nok folk i eldreomsorgen i fremtiden.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Forsker ved Oslo Met Vibeke Lohne har forsket på helsetjenesten og eldreomsorg i årevis.

Hun tror ikke velferdsteknologi alene vil kunne løse de utfordringene vi går i møte. Lohne sier det må handles nå. Allerede er det for få ansatte på sykehjem i Norge.

– Det ene er mangel på kompetanse, mangel på sykepleiere. På spesialister som håndterer kommunehelseproblemstillinger. Det er rett og slett mangel på personell.

Vibeke Lohne

Forsker Vibeke Lohne mener det må settes av mer penger fra politisk hold til eldreomsorg. Hun sier vi trenger flere ansatte med utdannelse innen helse og omsorg.

Foto: Anders Fehn / NRK

I tillegg mener hun det bør utvikles forskningsprosjekter og kompetansegrupper som kan videreutvikle og styrke sykehjemstilbudet i kommunene.

– Dette vil inspirere både studenter og sykepleiere til å søke jobb på sykehjem i fremtiden.

Kan velferdsteknologi hjelpe oss?

I et rom på Lønnås bo- og rehabiliteringssenter står Unni og danser til Elvis.

Hun har nettopp løftet opp et lite lokk på en rød radio. Musikken fyller rommet.

Lønnås har tatt i bruk 30 slike radioer, som er programmert til å spille musikk som hver pasient liker.

Reportasje om eldrebølgen

Mange av beboerne på Lønnås bo og rehabiliteringsenter i Bærum har fått utdelt radioer. Unni er en av beboerne som bruker radioen sin mye.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Tjenesteleder Sarhad Solaimaini står sammen med Unni på rommet. Han mener teknologien kan være en hjelpende hånd både nå og i fremtiden. Men han er også bekymret for om vi skal ha mange nok hender.

På senteret har de tatt i bruk mange ulike former for velferdsteknologi. Det er både radioer, sensorer og treningsutstyr.

Blant annet har de fått en seng som kan måle vekt og kjøres opp og ned.

– Det er ikke aktuelt og sette opp dette for alle pasienter på alle rom. Men for de som trenger det kan det gi kvalitet, sier han.

Reportasje om eldrebølgen

I sengen er det også en sensor som kan merke hvis en pasient er urolig, eller reiser seg opp. Slik slipper man at noen i personale må sitte og følge med hele tiden inne på rommet. Noen pasienter trenger at helsepersonell er der i tilfelle de skulle reise seg og falle.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Solaimaini er tjenesteleder på Lønnås bo- og rehabiliteringssenter. Her tar de i bruk teknologi for de pasientene som trenger det.

Solaimaini mener teknologien kan gjøre det lettere for helsepersonell å være der de trengs i fremtiden. For eksempel kan sensorer vise om det er vått i sengen, om pasienter er urolige eller om de har reist seg opp fra sengen.

I tillegg kan ansatte snakke direkte med pasienter på rommene om de ringer på for å få hjelp.

Reportasje om eldrebølgen

Tjenesteleder Sarhad Solaimaini og Unni prater og smiler mens toner fra Elvis fyller rommet.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Både for dem som trenger helsehjelp og for institusjonene som skal sørge for å ta imot dem, vil det bli et stort problem hvis Norge ikke klarer å få utdannet flere sykepleiere og andre typer helsepersonell.

Dette gjelder særlig helsefagarbeidere og sykepleiere, mener forsker Nils Martin Stølen i SSB.

I fremtiden må vi godta at en større del av dem som er i jobb, er eldre. Vi må trolig også godta at en større del av dem som er i jobb jobber innen helse og omsorg, ifølge ham.

Stølen tror myndighetene vil sette i gang tiltak for å få flere til å utdanne seg til disse yrkene. Men han setter spørsmålstegn ved om det som gjøres nå, er nok.

– Økningen i antallet eldre kommer såpass raskt at det er vanskelig å se for seg at det ikke vil skape problemer i de nærmeste årene.

Tegning til artikkel

Må vi jobbe lenger i fremtiden?

På et kontor i Oslo sitter en kvinne som har fått ny jobb. Vera Bang er 61 år og jobber som gravferdskonsulent i Jølstad.

For dem som har god helse, vil det i fremtiden lønne seg å være i jobb mye lenger.

I dag kan Vera Bang pensjonere seg ved 67 års alder. De som er født i 1990 derimot, må forvente jobbe til de er 70,5 år.

Vera Bang

Vera Bang (61) jobber som gravferdskonsulent i Oslo. Hun er veldig glad i jobben sin.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Jeg har jo sagt at jeg i alle fall ser for meg fem år. Så må jeg se hvor jeg er i livet da og hvordan helsen min er.

Fordi vi lever lenger og har bedre helse enn før, mener forskere at vi også vil bli lengre i arbeidslivet.

– Det er stor forskjell på de som ikke har den gode helsen og de som har det. Det kan skape store forskjeller for folk, hvis det er en forutsetning at man skal kunne jobbe til man er godt over 70, sier Bang.

Vera Bang

Vera Bang trives godt i jobben som gravferdskonsulent.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Det å tenke at alle skal jobbe til de 80–85 år tror jeg er en drøm heller enn noe som vil ha noe med realiteten å gjøre, sier seniorforsker i SSB, Astri Syse.

For hver eldre vil det bli færre i yrkesaktiv alder i årene framover, forklarer hun.

Det vil påvirke både inntekter til stat og kommune, men også mulighetene til å ha nok hender til å gjøre de arbeidsoppgavene som trengs å gjøres.

– Når en større andel av befolkningen drar pensjoner og ikke nødvendigvis bidrar inn i inntektsgivende arbeid og dermed genererer skatteinntekter, så vil det påvirke den totale økonomien for landet.

Vi vil få mye strammere økonomi enn hva vi har i dag. Det må trolig gjøres tøffere prioriteringer. Og ifølge Syse, vil vi ikke få tilbake den økonomien vi har nå noensinne igjen.

– Og med etterdønninger av korona-pandemien kan dette komme enda raskere enn det vi tidligere har anslått.

Enda en generasjon i huset

Denne sommeren blir det enda en generasjon i huset i Sarpsborg. Sara og mannen hennes venter barn i starten av juni.

– Jeg tror det blir veldig hyggelig. Omman er oldemor for flere, men de bor langt unna. Det er førstemann som hun vil få se hver dag.

Reportasje om eldrebølgen i Norge

Sara Sævarang Veel ser for seg at døren inn til bestemoren vil bli stående åpen, så datteren kan være så mye hun vil hos oldemor.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Leiligheten i den gamle garasjen vil alltid være forbeholdt familie. Sara tror hun kommer til å bo i generasjonsbolig med foreldrene etterhvert.

Og en dag vil de kanskje bo sammen med sine barn når hun og mannen selv blir eldre.