Hopp til innhold

Flypassasjeravgiften kan øke mye

Den omstridte flypassasjeravgiften skal vurderes på nytt av Finansdepartementet. Resultatet kan bli at den øker, mener ekspert på flybransjen.

Et Ryanairfly på Moss lufthavn Rygge

Ryanair trakk basen på Rygge etter innføringen av flypassasjeravgiften. Nå ser Finansdepartementet på ordningene i Tyskland og Sverige som modell for en ny avgift i Norge.

Foto: Anne Ognedal / NRK

Flypassasjeravgiften på 80 kroner ved innføringen i juni 2016 har økt til 83 kroner i 2018. Den var ment som en miljøavgift, men de fleste politiske partiene har kommet til at den bør endres, blant annet Venstre.

– Vi ønsker en avgift som varierer etter lengden på flyreisen og har en tydeligere klimaeffekt, sa Venstreleder Trine Skei Grande til NRK før valget i fjor.

I statsbudsjettet for 2018 ba Stortinget regjeringen vurdere en omlegging av dagens flypassasjeravgift, slik at den får en miljøprofil, for eksempel differensiering etter flyreisens lengde.

Nå er saken til vurdering.

– Finansdepartementet ser på løsninger på linje med den de har i Tyskland og Sverige, sa stedfortredende statsråd Jon Georg Dale i Stortingets spørretime sist uke.

– Må økes kraftig

Dersom den norske avgiften blir som disse to landenes flypassasjeravgifter, betyr det at den må økes mye i Norge.

Slik er flypassasjeravgiften i noen andre land som Finansdepartementet ser på:

  • Tyskland – Avgift fra 7,5 Euro for europeiske ruter til 40 Euro for de lengste reisene – eller fra 72 kroner til 340 kroner.
  • Sverige – Avgift på 80 kroner for reiser innenfor Europa, 280 kroner utenfor Europa inntil 600 mil, og 460 kroner for reiser lengre enn dette. Innført 2018.
  • Storbritannia – den såkalte Air Passenger Duty er normalt på enten 13 pund eller 78 pund- eller 143 kroner for reiser i Europa og Nord-Afrika og 860 kroner for reiser lengre enn det.

Avgiftene i disse landene starter altså på nivået for den norske flypassasjeravgiften på 83 kroner.

Espen Andersen er førsteamanuensis ved BI og ekspert på flybransjen. Han tror også avgiften her hjemme vil øke.

– Den opprinnelig avgiften var en fiskal avgift som ikke har hatt virkning på trafikkmønsteret. Min spådom er at man fortsetter med den, og at man også følger det som blir gjort i andre land, for da virker den ikke konkurransevridende.

Andersen mener ellers at avgiften burde legges på det som faktisk forurenser, nemlig drivstoffet. Det brukes det mest av når flyet tar av og går opp i lufta.

– Det betyr at faktisk burde korte flyturer betale mer per flydd kilometer enn lange, konkluderer Andersen.

Problematisk for Rygge

Moss lufthavn Rygge

Mørkt og tomt på Moss lufthavn Rygge, ett og et halvt år etter at flyplassen stengte. Nå haster det med å få brikkene på plass for en mulig gjenåpning i 2019.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

Moss lufthavn Rygge ble lagt ned etter at flypassasjeravgiften bli innført, og Ryanair la ned sin base der. For å få til lønnsom drift på Rygge har de nye eierne sagt at flypassasjeravgiften bør endres, og helst senkes.

Eier av østfoldflyplassen er nå selskapet Jotunfjell Partners, som også er store på taxfreehandel på en rekke flyplasser i Norge, Norden og Storbritannia.

Også taxfreeordningen er i spill, og regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av denne.

Samtidig har statsråd Jon Georg Dale varslet at en endring av flypassasjeravgiften tidligst kan komme i 2019-budsjettet.

At både flypassasjeravgiften og taxfreeordningen er uavklart, er dårlige nyheter for dem som ønsker en gjenåpning av Rygge.

– Det kan bli problematisk, men vi har ikke avsluttet forhandlingene med flyselskapene ennå og skal ta en beslutning før sommeren, sier Espen Ettre i Jotunfjell Partners.