Hopp til innhold

Skjærtorsdag – fra billig flesk til glattcelle

På 70-tallet sto tusenvis av nordmenn i kø for å kjøpe sukker og flesk i Strömstad på skjærtorsdag. Hvordan ble det til en norsk fyllefest?

Skjærtorsdag i Strömstad

KONTRASTER: Det som startet med uskyldig grensehandel i Strömstad på skjærtorsdag har utviklet seg til å bli en stor fest for unge nordmenn.

Foto: NRK/Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Året er 1977. Trafikken over den gamle Svinesundbrua, som strekker seg de 100 meterne mellom Norge og Sverige, går jevnt og trutt.

Det er Strömstad som er det store målet. En idyllisk liten by på vestkysten av Sverige, som kan lokke med gode tilbud og åpne butikker.

Parkeringsplassene er fylt til randen av et tusentall norske biler. Byen er full av nordmenn på jakt etter sukker, flesk og hårspray.

– Nordmennene som kommer til Sverige, de kjaser og maser og handler som bare det, rapporterer NRKs utsendte reporter.

Skjærtorsdag i Strømstad

HANDEL: Nordmenn sto gjerne i kø i Strömstad for å sikre seg billige matvarer på 70-tallet.

Foto: NRK

Ut med flesk – inn med glattcelle

Året er 2017. Trafikken over den nye Svinesundbrua, 50 meter lenger enn den gamle, står helt stille. Norske ungdommer sitter på biltaket med en øl i hånda.

Også dette året er Strömstad det store målet. Også dette året fyller parkeringsplassene seg opp med et tusentall norske biler.

Og ordene til NRKs reporter i 1977 kan fortsatt brukes:

– Nordmennene som kommer til Sverige, de kjaser og maser.

Som tidligere år var det en del fyll i Stromstad skjærtorsdag.

PANT: Et vanlig syn når skjærtorsdag nærmer seg slutten. Tomme flasker og bokser på en av Strömstads parkeringsplasser.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

For de siste årene har det ikke vært snakk om billige varer. De er her for øl, sprit, høy musikk og terninger i frontruta.

Denne torsdagen i 2017 blir 15 nordmenn innbrakt for fyll.

Politiet kaller det en «stille og rolig» feiring.

Hvordan startet det?

Valfartingen til Sverige på skjærtorsdag startet allerede etter krigen, da det var stor mangel på varer i Norge.

Ettersom dagen er vanlig arbeidsdag hos «söta bror», mens det er helligdag her til lands, kunne nordmenn ta turen over grensa for å handle billig mat og drikke.

Ulf Hansson ved Strömstad Museum

KARNEVAL: Ulf Hansson ved Strömstad Museum mener skjærtorsdag-feiringen på 70-tallet overgikk karnevalet i Rio de Janeiro.

Foto: Tor René Stryger/NRK

Det var en stor festdag, også for svenskene, forteller Ulf Hansson ved Strömstad Museum.

– På 70-tallet var dette en helt fantastisk dag. Karnevalet i Rio de Janeiro kunne slenge seg i veggen. I dag er man delt i to leire. Noen synes det er hyggelig, andre synes det er helt forferdelig, sier han.

For et sted på veien, i overgangen mellom 80- og 90-tallet, gled den populære handledagen over til å bli en norsk fyllefest.

Hønan Agda 1972

Også striptease var en populær attraksjon for nordmenn på 70-tallet.

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

Mishandling og oppkast

I 1995 meldte NTB at Strømstad minnet mer om en «mini» 17-mai hva angår fyll og norske flagg. Det var råkjøring og svidd gummi over hele byen. Flasker ble kastet ut av biler og nordmenn ble observert spyende på annethvert gatehjørne.

Senere år ble det meldt om slåssing og mishandling. I 2004 prøvde en ung nordmann å stjele pistolen til en politimann. 36 nordmenn ble arrestert for fyll og bråk det året.

– Barna som tidligere hadde vært i Strömstad for å handle med familien, var nå voksne og kom tilbake på egen hånd. Og det var med helt andre formål enn melk og brød. På et tidspunkt fikk Strömstad kommune nok og stengte sentrum, minnes Hansson.

Også politiet gjorde det de kunne for å være festbrems. De hentet inn stadig større forsterkninger, ungdommen ble presset ut av sentrum og det populære Systembolaget ble stengt.

Skjærtorsdag i Strömstad

BRÅK: Skjærtorsdag i Strömstad har i mange år vært synonymt med fyll, vold og fulle glattceller.

Foto: Jorganovic, Goran / SCANPIX

Roligere

Politiet kan i dag konstatere at festen ikke lenger er like populær som den en gang var.

– Jeg har vært med på skjærtorsdag i Strömstad siden 1998. Det er roligere enn tidligere. Tiltakene har hatt en god effekt på å dempe fyll og bråk, sier gruppesjef Johan Hilding i Strömstad-politiet.

Det var en gang vanlig med 12-15.000 fulle norske ungdommer i gatene. I fjor var det under halvparten.

Torsdag er det i gang igjen.

– Jeg skal ta med kameraet ut og ta noen bilder. Alt kan skje når det er karneval i byen, ler Ulf Hansson ved Strömstad Museum.

Skjærtorsdag i Strömstad

ROLIG: De siste årene har de festende nordmennene i Strömstad tatt livet mer med ro enn på 80- og 90-tallet.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Slik så det ut i 2003.

Slik så det ut i 2004.

Slik så det ut i 2006.

Slik så det ut i 2009.

Slik så det ut i 2013.

Slik så det ut i 2015.