David Forsberg hører på talene til William M. Branham mens han maler på jobben.
Foto: Christian Nicolai Bjørke

Lytter til en død «kvakksalver» hver dag

David Forsberg (43) har fått ansvar for 2000 timer med lydopptak av «den viktigste stemmen siden Jesus».

Det lyser i tre vinduer i det gamle rådhuset.

Vi er i den lille bygda Varteig i Østfold.

Nærmere 40 personer er samlet i et rom med laftede tømmervegger.

Halvparten er barn. Alle kvinnene går i skjørt og har langt hår.

Dette kunne ha vært en hvilken som helst menighet i Norge.

De har bedt noen bønner, lest fra Bibelen, sunget sanger med gitar og tamburin.

Men det som skjer nå, skiller dem ut.

David Forsberg tar ordet.

– Er dere klare for hørelsen? Da gir vi talerstolen til Guds profet, broder Branham.

Stemmen som fyller rommet, tilhører den amerikanske helbredelses-predikanten William Branham. Han omkom i en bilulykke i 1965.

Branham har vært død i 53 år. Men det er kun han som får være hovedtaler når fellesskapet til David møtes.

Han etterlot seg nemlig en rekke taler på lydbånd. 1206, for å være nøyaktig. Over 2000 timer med budskap som dette:

David kaller William Branham «den viktigste personen siden Jesus».

Men da predikanten besøkte Norge etter andre verdenskrig, stemplet Helsedirektoratet ham som en «kvakksalver».

Det ble det bråk av.

Et helt spesielt møte

Året er 1950. En lang kø av mennesker forsøker å krangle seg inn i lokalene til Filadelfia-menigheten i Oslo.

Der inne er det nemlig en amerikaner som sier at han ved Guds hjelp kan gjøre syke mennesker friske.

William Branham samler titusenvis av mennesker i USA. Nå er han for første gang i Norge. Flere hundre må snu i døra.

Helsedirektør Karl Evang har hentet fram kvakksalverloven.

Karl Evang var helsedirektør i Norge.
Foto: ARILD HORDNES / NTB scanpix

Den sier at bare helsepersonell kan behandle syke. Branham får lov til å tale, men ikke legge hendene sine på en eneste syk nordmann.

Oslo politikammers fremmedavdeling er i salen for å passe på at amerikaneren følger loven. Kristenfolket er rasende.

Branham bøyer seg, men vender aldri tilbake til Norge. Tilbake i USA blir han mer og mer radikal.

Bøyer seg

William Branham forsøkte å omgå helbredelsesforbudet med en slags «kollektiv helbredelse», skrev Aftenposten dagen etter møtet i Filadelfia.

Foto: Faksimile fra Aftenposten

Han mener han er en profet fra Det gamle testamentet som er sendt til jorden. At Eva hadde sex med slangen i Edens Hage. Og flere oppfatter at han sier at dommedagen skal komme rundt 1977.

Når William Branham dør, tar det flere måneder før han blir begravet. En teori er at tilhengerne venter på at han skal reise seg fra døden. Det gjør han aldri.

I dag er det ganske stille rundt ham i Norge.

Men hos David står lyden på full guffe hele tiden.

Rett i øret

David Forsberg jobber som maler. Nå står han på kjøkkenet i en kommunal bolig i Sarpsborg. Forsiktig legger han andrestrøket på en skapdør.

43-åringen er kledd i en knallgrønn genser med firmalogo på. Fra et par hvite ørepropper strømmer stemmen med sørstats-aksent inn i øregangene til malermesteren.

David har alle William Branhams taler på mobilen. Han har hørt på dem siden han var ti år gammel.

– Hvis du hadde hatt røsten til Jesus eller Paulus på lydbånd, hadde det vært veldig stort. Da ville du også hørt på det hver dag, sier han.

Branhamitter i Norge

Det er tid for møte, og David sitter på første rad. Han har byttet ut malergenseren med blådressen. Når lydopptaket spilles av, kommer han med små, oppmuntrende tilrop eller latter.

Som om broder Branham, som han blir kalt, skulle stått rett foran ham.

Det er over 20 år siden David flyttet til Varteig sammen med kona Ellen. Den gang kjente de ingen. Nå leder de et fellesskap som teller rundt 50 personer.

Flere ganger i måneden samles de for å lytte til taler fra 50-60-tallet. Talene spilles også av hvis det er bryllup, barnevelsignelser eller begravelser.

– For Branham-tilhengerne er lydopptakene som pavens taler er for katolikkene, sier Robert Williams Kvalvaag, førstelektor i Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) ved OsloMet.

Robert Williams Kvalvaag

Robert Kvalvaag er en av få forskere i Norge som har studert den amerikanske helbredelsespredikanten.

Foto: Sonja Balci/OsloMet

– Det Branham sa er ufeilbarlig i den forstand at det bare er han som kan tolke Bibelen riktig. Derfor er det så enormt viktig for etterfølgerne hans å spre budskapet – også på norsk, sier han.

I Norge finnes det mellom 200 og 300 aktive tilhengere av William Branham. Noen er organisert i menigheter med egen pastor, blant annet i Sogn og Fjordane og Grenlandsområdet. Andre er mer løst organisert, som miljøet i Varteig.

Ved årtusenskiftet var det rundt 300.000 Branham-tilhengere i verden. Kvalvaag mener at tallet har økt noe siden den gang. Selv hevder Branham-bevegelsen at det er mellom to og fire millioner mennesker som følger læren hans.

– Dette er en bevegelse i vekst i India og i mange afrikanske og sør-amerikanske land, sier Kvalvaag.

Det finnes i dag 27 kontorer i Afrika og 16 i Latin-Amerika. I Europa er det seks kontorer.

Kart som viser hovedkontoret og de øvrige kontorene til Branhambevegelsen.
Foto: Harald K. Jansson / NRK

Branham-bevegelsens hovedkontor ligger i grunnleggerens hjemby Jeffersonville i staten Indiana i USA.

I samme by sitter det en mann som bruker all sin tid på å advare mot stemmen de hører på i møtelokalene i Varteig.

Den bortkomne sønn

– Helt fram til den dagen ville jeg tatt ei kule for denne sekten.

Amerikanske John Collins har et rundt ansikt og en dyp stemme. Rolig forteller han om hvordan han og kona 1. januar 2012 tok med seg barna og brøt ut fra Branham-bevegelsen. Han beskriver det som en plutselig oppvåkning etter å ha vært omgitt av talene hele livet.

Jeg hørte på talene hver morgen før jeg gikk på skolen, i friminuttene, i bilen, før jeg la meg. Folk som gjør det, blir hjernevasket uten at de vet det selv.

John Collins

Collins tilhørte de innerste sirklene ved hovedkontoret i Jeffersonville. Bestefaren var en av pastorene. Han nektet å snakke med barnebarnet etter at han brøt ut.

– Vi hørte at det var en stor forskjell på oss og andre kristne, og vi var stolte av det. Gjennom Branhams taler hadde vi en kunnskap som de ikke hadde – og derfor så vi ned på dem. Vi var de som kom til å bli hentet til himmelen, mens alle de andre stod igjen, sier Collins.

Bestefaren er død nå, men store deler av slekta er fortsatt med. Collins mor, far, søskenbarn, tanter og onkler. De forsøker av og til å snakke sammen. Det er sjeldent det går.

Collins mener at det er farlig å legge så mye vekt på 60-70 år gamle lydbånd.

– Lydbåndene har ofte ekstreme budskaper og hatprat – særlig når det gjelder kvinner. Det blir sagt at kvinner ble skapt av Satan for å friste menn. Men jeg hadde hørt det så mange ganger, at jeg ikke fikk det med meg, sier han.

NRK har bedt om et tilsvar fra Branham-bevegelsens hovedkontor i Jeffersonville, uten å få svar.

I dag er det sønnen til William Branham som leder bevegelsen. Budskapet går i arv.

Sånn var det for David også.

Følger mormor og far

– Jeg tror alle blir en frukt av den oppveksten de har, sier David.

Stemmen til Branham har fulgt familien hans i generasjoner. Mormora Helene Karlsen var en av dem som sto timevis i kø for å høre predikanten i Filadelfia i 1950.

Avisene beskrev Branham som en «liten og stillfarende» person som «taler med lav stemme som snøtt høres lenger enn midt i salen.» Likevel var det noe som traff henne, og hun tok med seg budskapet hjem. Etter hvert kom lydbåndene og Branhams stemme også inn i hjemmet hennes.

Dette forandret livet til Terje Forsberg – Davids far.

Hendelsen i skogen

I august 1970 var Terje Forsberg en arbeidsløs sjømann som nettopp hadde fått sparken for å ha vært voldelig.

Midt på natta var han på vei til en bondegård for å stjele brennevin. I bagasjen hadde han en ødelagt barndom med en alkoholisert far. Skolen hadde stemplet ham som evneveik.

Så ble det plutselig helt stille. Han opplevde et sterkt lys som trengte gjennom den mørke skogen.

– En stemme snakket til meg. Hva stemmen sa, forsto jeg ikke. Men hvert ord lettet litt på trykket inni meg, sier han.

Han kaller det en opplevelse av «grensesprengende kjærlighet». Etter det har han aldri røyket, drukket eller brukt narkotika. I voksen alder fullførte han skolegangen og begynte å jobbe som ungdomsskolelærer.

Terje Forsberg

I 2003 fikk Terje Forsberg erstatning fra staten for tapt barndom. Fire år etterpå ga han ut boka «Aldri for sent å bli et lykkelig barn». Den har solgt 30.000 eksemplarer.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Ti år etter opplevelsen i skogen, fikk han taler av William Branham fra sine svigerforeldre. Da han begynte å lese dem og lytte til lydbåndene, falt noen løse brikker på plass.

– Jeg kjente igjen stemmen jeg hadde hørt i skogen. Budskapet til Branham har gjort at jeg i dag lever et meget lykkelig og rikt liv, sier Terje.

Livsoppdraget

Faren ga Branhams stemme videre til sønnen. David vokste opp i et hjem der talene var en del av hverdagen. Nå er det 43-åringens tur til å forvalte de gamle lydopptakene.

I 2009 ble nemlig David og kona Ellen kontaktet av hovedkontoret i USA. De skulle få et oppdrag: Å gjøre alle Branhams taler tilgjengelig på norsk.

– Da begynte vi å virkelig brenne for dette. Vi skjønte at dette er en verdensomspennende bevegelse. Dette er ikke bare en slags sekt som holder til i Varteig, sier David.

Ekteparet møttes på 90-tallet som ungdommer på et kristent stevne. Ellen skulle sitte på i bilen til David på vei til en hyttetur. På veien strømmet det ut amerikanske ord av høyttalerne.

Hun gjenkjente det straks. Det var lydopptakene til Branham, de samme som hennes besteforeldre og foreldre hørte på – og som hun hadde hørt på selv siden barndommen.

Da tenkte jeg bare «oi!».

Ellen Forsberg

Da de giftet seg i 1997, la de bryllupsreisen til Egypt. Det endte med at de brukte hele oppholdet til å dele ut Branhams taler i Kairos gater.

Nå sitter Ellen hjemme foran datamaskinen i kjelleren i Varteig. Bak en glassvegg står David og prøver å få mikrofonen til å stå rett.

Kjelleren har blitt til et hjemmelaget studio. På veggene henger det tepper som demper lyden. Foran seg har David et ark med den offisielle oversettelsen av en tale.

– Vi er veldig opptatt av å formidle videre nøyaktig det Branham sa, slik at det ikke oppstår tolkninger, sier han.

Nå har jeg Branhams stemme på øret. Etter at han har sagt et sitat, sier jeg den samme setningen på norsk.

David Forsberg

Ifølge David er det til sammen 1.000 mennesker i Norge som mottar Branhams taler regelmessig i posten.

– Det er alle samfunnslag, fra tidligere stortingsrepresentanter til den helt enkle sjel, sier han.

100 års arbeid gjenstår

Så langt har de brukt sju-åtte år på å oversette og spille inn litt over 100 taler på norsk. De bruker et titall timer på hver. Holder de samme fart, vil det ta nærmere 100 år før de er ferdige med alle 1206 talene.

Ellen jobber med prosjektet på heltid. David bruker hver ledig stund.

– Før pleide jeg å si at jeg jobbet som maler og brukte fritiden min på Branham. Nå er det blitt omvendt, sier David.

Det blir lagt merke til i en liten bygd som Varteig.

– Jeg har hørt at noen kaller branhamittene en sekt, sier David.

Fra møtelokalene i rådhuset kan deltakerne se over til kirka.

Fra møtelokalene ser man bort på Varteig kirke.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

– Men jeg har enda til gode å høre at noen sier det til meg ansikt til ansikt. En sekt er vel noe som lukker dørene, som holder seg for seg selv. Jeg har derimot vært fotballtrener i mange år. Jeg driver malerfirma og er med i et malermesterlaug. Jeg er mye ute blant folk og gir penger til både Blå Kors og Røde Kors og andre gode formål. Vi er det absolutt motsatte av en sekt.

Han lener seg tilbake. Tenker seg litt om.

– Men også Jesus ble jo anklaget for å ha startet en sekt. At folk kaller oss ting, er prisen vi må betale. For Branham var veldig radikal, og jeg liker det som er radikalt, sier David.

Rosa prikker = Tuberkulose

Branham hadde mange sympatiske sider tidlig i karrieren, ifølge Robert Williams Kvalvaag, førstelektor i KRLE ved OsloMet.

– Det er ingen tvil om at det skjedde ting rundt ham, sier han.

Kvalvaag forteller om Ern Baxter, en kanadisk pastor som reiste sammen med Branham fra 1947 til 1954 og som senere tok avstand fra ham. Han hevdet at Branham kunne lese på sin egen hånd hvilken sykdom mennesker hadde. Tuberkulose skal ha vist seg som rosa prikker. Ved kreft skal han ha fått en hevelse der hvor tommelfingeren vokser sammen med håndflaten.

– Flere uavhengige kilder er helt sikre på at de har observert dette og at det ikke er humbug, sier han.

Bilde av William M. Branham i hjemmestudioet til David Forsberg.

Dette bildet av William Branham er svært viktig for alle hans tilhengere. Over hodet hans svever noe som kan se ut som en lysende glorie. David mener det var Gud som plasserte lyset på bildet som et tegn.

Foto: Christian Nicolai Bjørke

Men ifølge Kvalvaag begynner Branham etter hvert å utvikle en egen lære – med seg selv i sentrum. Der sto dommedagen sentralt.

– Kort fortalt går det ut på at han er den utvalgte som skal komme med budskapet til de som lever i de siste tider. De som vil bli frelst må slutte seg til dette budskapet. Alle andre kirkesamfunn tar feil, bare det som kommer fra Branham er fra Gud. Han utviklet en veldig negativ holdning til verden, og forkynte at det var viktig å distansere seg.

Brøt ut – hjelper andre

Det finnes et nettverk på internett der tidligere branhamitter møtes. Det teller i dag mellom 600 og 1.000 mennesker. Flere av dem bor i Norge.

Seekyethetruth

På nettstedet seekyethetruth.com samler John Collins historier fra tidligere branhamitter fra hele verden.

Foto: Skjermdump

En av dem er «Inga». Hun mener at stemmen til én mann styrte livet hennes.

– Da jeg var i det selv, tenkte jeg at det ikke var noe sekt og at jeg selv kunne velge. Men samtidig er man veldig låst av det Branham sier. Du må ha god grunn for å gjøre noe som går mot det, sier hun.

«Inga» er i 40-årene og bor i en by på Østlandet. For noen år siden brøt hun med et av fellesskapene i Branham-bevegelsen i Norge. Det er ikke samme fellesskap som David er en del av.

Betingelsen for å snakke med NRK er at hun får være anonym. Dels fordi hun er redd for å miste den lille kontakten hun har med familien, dels fordi hun synes det hun har vært med på er flaut.

Fortsatt er det ørner overalt i huset hennes – både malerier og utskjærte figurer. Ørnen er et vanlig symbol blant branhamittene og refererer til at Branham var profeten som fløy høyest av dem alle.

«Inga» forteller at interessen for Branham har vært i familien i flere generasjoner.

I dag tenker jeg at det er veldig skummelt å la én mann styre så mange valg i livet. De sier alltid at de ikke opphøyer han, men de gjør jo det.

Nylig ble det en debatt i den kanadiske byen London etter at noen Branham-tilhengere hadde snakket nedsettende til kvinner på gata.

I denne videoen sier en mann at «en kvinne kledd i shorts, hun er kledd som en skjøge.»

«Inga» kjenner igjen retorikken.

Video: Canadian Broadcasting Corporation

– Som jente er det mange begrensninger. Det handler om hvordan man skal kle seg, hvordan man ser ut på håret, at man ikke kan bruke sminke, ikke være med på organisert sport og helst ikke utdanne deg for høyt. Det er litt ulikt hvor strenge de forskjellige menighetene i Norge er. Men det er viktig for alle at man skal være et vitnesbyrd utad og skille deg fra denne verden, sier hun.

I dag er hun med i en organisasjon som hjelper andre mennesker som vil bryte med et religiøst samfunn. Samtidig går hun i terapi for å komme seg videre. Fortsatt kan hun kjenne på små blaff av engstelse i hverdagen.

– Branham trodde selv at han mistet kona og dattera fordi han en gang hadde vært ulydig mot Gud. Hvis det skjer noe i livet mitt som ikke er bra, så kan jeg en liten stund tenke at det er fordi jeg har forlatt Branham-bevegelsen, sier hun.

Fylke etter fylke

For noen år siden reiste David og Ellen til Finnmark. De mente at Gud hadde pekt ut fylket som årets misjonsmål.

I fire dager reiste de rundt for å reklamere for en kinovisning av «Dypet kaller på dypet», den eneste talen av William Branham som er filmet.

Årets misjonsmål er Telemark. I løpet av 2018 skal alle innbyggere i fylket få en kinoinvitasjon i postkassa. Kinoleie, opptrykk og invitasjoner kommer til å koste mellom 200.000 og 300.000 kroner.

– Dette har Gud lagt oss på hjertet. Pengene er gaver fra privatpersoner og sponsorer. I tillegg bruker jeg noe av overskuddet i malerfirmaet, sier David.

Når han blir spurt om Branhams syn på kvinner, sier David at han kjenner til at Branham har blitt kalt «kvinnehater».

– Men det er sånn at hvis du tar bruddstykker fra en tale her og en tale der, så kan du få de utroligste ting. Branham hadde en klar oppfordring til menn og kvinner om at man måtte kle seg sømmelig, for da ville man bli spart for mye. Det er ikke deg det er noe galt med, men alle raringer rundt omkring som man kan møte, sier han.

Når han får høre om gatepredikantene fra den kanadiske byen London, bare rister han på hodet.

– Jeg identifiserer meg ikke med slike ytterpunkter i Branham-bevegelsen. Det er veldig sært å fordømme kvinner for måten de velger å kle seg på, sier David.

Men han er enig i Branhams oppfordring om at kvinner bør gå i skjørt og ikke klippe håret.

– Det var jo sånn blant praktisk talt alle kristne hvis man går 50 år tilbake. Jeg synes det er en fint ting å oppfordre til. Men enda finere synes jeg det er at den enkelte følger sin egen trosoverbevisning, sier David.

– Sunt å vaske hjernen

I flere av sine 1.206 taler er William Branham opptatt av at det han sier blir tatt opp. Han snakker om at folk kommer til å sitte med små ørepropper og lytte til budskapet hans i framtiden.

David Forsberg hører på talene til William M. Branham mens han maler på jobben.
Foto: Christian Nicolai Bjørke

I hjemmestudioet i kjelleren på Varteig er David og Ellen med på å bidra til at Branhams profeti skal gå i oppfyllelse. Nok en tale er oversatt til norsk. Fortsatt er det godt over 1000 igjen.

Han opplever at folk spør om han tilber William Branham.

– Det gjør jeg ikke. Jeg tilber ikke mannen. Men jeg tilber den Gud som opererte gjennom Branham, sier han.

Kritikerne kaller det «hjernevask» å lytte så mye til én mann. Det er ikke David enig i.

David skrur av lyset i hjemmestudioet og lukker døra. Tar oss deretter med inn i naborommet. Der er det malt et bibelord på veggen:

«Salige er de som tar vare på hans vitnesbyrd.»

David lar øynene hvile på bokstavene. Det er som om livsoppdraget hans er oppsummert i disse ni ordene.

Når disse talene er tilgjengelig for hele Norge, da har i alle fall vi gjort vår del.

David Forsberg

Oppdatering 23. mars 2018:

Etter at artikkelen ble publisert, mottok NRK svar fra Voice of God Recording i Jeffersonville i USA, som regnes som det internasjonale hovedkontoret i Branham-bevegelsen. I e-posten, som ikke er undertegnet med navn, står det:

«Når det gjelder Broder Branhams ministerium, vil du finne nettsteder dedikert til å gjendrive alt og ingenting, inkludert Bibelen. Vi ber deg bare om å dømme Budskapet gjennom Guds Ord, og ikke gjennom retorikk som er enkelt å finne på internett. Vi må huske på at det er ingen som er blitt mer bakvasket enn Herren Jesus. Hvis du gjør noe rett, kan du forvente å bli kritisert.»