Hopp til innhold

800 år gammel Oslo-gate havner på dynga

Fortidsminneforeningen og Byantikvaren mener funnet av middelalderens viktigste ferdselsåre hører hjemme på museum, men det er det verken plass eller penger til.

Bispeallmenningen graves nå frem i Gamlebyen

BISPEALLMENNINGEN: Disse tykke stokkene ligger tett inntil hverandre og utgjør deler av gata. Overflaten egnet seg godt til å gå på eller for kjerrer og vogner. Noen steder er det brukt jord for å jevne ut overflatene.

Foto: Magnus Bratten / NRK

Inne i et stort telt rett nedafor Ladegården i Gamlebyen ligger et titalls arkeologer på kne i gule drakter og børster jord av gamle trestokker.

– Her ser dere veldig godt årringer, sier prosjektleder Egil Lindhardt Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning, mens han viser frem et tverrsnitt av en av stokkene.

– Disse gjør at vi kan datere fellingstidspunktet for treet, helt nøyaktig.

Trestokkene utgjør Bispeallmenningen, en av hovedstadens viktigste hovedgater i middelalderen, som er funnet i området der Follobanen skal bygges. Den 37 meter lange gata forteller om et yrende folkeliv, byens infrastruktur og varetransporten på den tiden.

Men etter å ha blitt fotografert og datert kommer det meste av treverket til å bli kastet.

Treskiver med synlige årreringer

Disse årringene gjør at arkeologene kan vite når trærne er hugget ned.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Vil ha gata på museum

– Det høres veldig merkelig ut, sier Ola Fjeldheim som er generalsekretær i Fortidsminneforeningen.

Han vil helst ha alt sammen inn i et museum.

– Vi som holder på med historie og kulturminnevern er opptatt av at gjenstandene skal få fortelle sin historien og være til glede for folk, både nå og fremtiden.

Det er Byantikvaren i Oslo helt enig i.

– Det er et helt usedvanlig funn og det gir oss en nærhet til middelalderbyen Oslo som ingen har hatt på hundre år. Funnet burde ha en fremtid i et museum, hvor man kunne komme middelalderen nær, sier avdelingsleder Morten Stige.

Trenger penger

Det er Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som tar imot gjenstandene fra Follobane-utgravingene. De har verken plass eller penger til å ta vare på Bispeallmenningen.

– Det er mye tremateriale som må konserveres. Det tar utrolig mye plass og koster mye penger, sier professor og middelalderarkeologen Brit Solli.

For det er ikke bare å legge treverket i en stabel og vente 50 år på at noen vil stille det ut, forklarer hun.

Det må bevilges penger nå og det kan ikke vente

Professor og middelalderarkeologen Brit Solli
Bispeallmenningen, en av Oslos eldste og viktigste hovedgater i middelalderen, graves nå frem i Gaml

Deler av gaten ble funnet i 1953, men bare noen få meter. Forskerne var derfor ikke sikre på at det faktisk var Bispeallmenningen de hadde funnet, før nå.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Kan forvirre fremtiden om det deles ut

Det er nok mange som nå tenker at en liten bit gammel tømmerstokk kunne blitt en fin hylle, hagebenk eller gjerdestolpe, når alt likevel skal kastes. Men det går ikke, fordi det rett og slett vil forvirre fremtiden, forklarer professoren.

– Det kan ikke spres utover, for det skaper dokumentasjonsmessig forvirring, sier Solli.

Det kan altså gjøre at forskere om hundrevis av år kan tror at middelalderveien lå et annet sted enn den egentlig gjorde.

– Hadde vi hatt de pengene så ville jeg gjerne ha bevart alt, slik at folk kunne ha luktet, tatt og gått på middelalderen. Men sånn er ikke situasjonen, sier middelalderarkeologen.

Bispeallmenningen

Gata gikk fra Oslo torg og ned til brygga i vest, hvor Kong Håkon 5. gate og Barcode ligger i dag. Nå graver de ut de godt bevarte tømmerstokkene, forklarer prosjektleder Egil Lindhardt Bauer.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK
Inne i dette teltet jobber arkelogoen

Inne i dette teltet jobber rundt 35 arkeologer med å grave ut veien. De sier det gamle treverket veldig godt bevart.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK