Folk kommer fra hele verden til Oslo for å se «Skrik».
Maleriet er omtalt som Nordens Mona Lisa og har etter hvert fått en sentral plass i den vestlige kunsthistorien.
– «Skrik» er nesten blitt en slags emoji fra forrige århundre, sier Tove Sørvag, kunstformidler på Munchmuseet.
Jordfarget og enkel
I et godt bevoktet rom i Munchmuseet henger rammen klar.
Den er jordfarget og ganske enkel og skal snart pryde et av kunsthistoriens mest ikoniske motiver.
Munchmuseet har funnet en tysk rammespesialist som heter Werner Murrer, som tar utgangspunkt i historiske modeller og har forsket på hva slags ramme det ville vært naturlig for Munch å bruke. Så har man laget en ny ramme med det utgangspunktet.
– Vi tenker ikke på hva som er moderne nå, men hva som passer maleriet og at det skal se ut slik det ville ha gjort den gang, sier kunstformidler Tove Sørvåg.
Alle Munchs malerier, som museet eier, skal få nye rammer som en del av forberedelsene til nytt museumbygg.
- Satte verdensrekord: Skrik solgt for 120 millioner dollar
Var ikke så begeistret for gullrammen
– Den første rammen maleriet får er i 1958. Da får bildet en smal trelist. Den holder vi på helt til tidlig 1990-tall, da den får en tradisjonell tynn gullramme med glass, sier Tove Sørvåg.
«Skrik» ble ranet fra Munchmuseet i 2004. Noe av det første ranerne gjorde var å plukke av gullrammen på maleriet.
Politiet fant rammerester nedover hele Tøyengata.
Da «Skrik» kom tilbake til museet i 2006 satte de på en ny gullramme.
Den rammen beholdt bildet fram til 2015. Da fikk det en brun, litt bredere treramme i forbindelse med en Louis Vuitton-utstilling.
– Den er sobrere og omfavner bildet på en annen måte enn gullrammen gjorde, sier Tove Sørvåg om den helt nye trerammen.
Nå skal «Skrik» først til Japan og så er det ikke avklart om maleriet vil bli vist før det får sin endelige plass i det nye museet i Bjørvika om to år.
- Se også: Sniktitt inn i det nye Munchmuseet