Hopp til innhold

Kjøpte spøkelsesleir – innrømmer bomkjøp

Frykt for at Oslos drikkevann kan bli forurenset gjør at den gamle militærleiren i Maridalen knapt kan brukes til noe. Men Skar leir har blitt et pengesluk for Oslo kommune.

Skar leir spøkelseshus

SPØKELSESHUS: De fleste bygningene i Skar leir har store rehabiliteringsbehov.

Foto: Olav Juven / NRK

– Jeg skal vel være så ærlig at jeg innrømmer at Oslo kommune kanskje har gjort andre kjøp som har vært smartere enn dette.

Byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen

VANSKELIG: Ansvarlig byråd Hanna Marcussen (MDG) må konstatere at det er vanskelig å få til noe i Skar leir.

Foto: Else Karine Archer / NRK

Det sier byutviklingsbyråd Hanna Marcussen og legger til at vedtaket om å kjøpe Skar leir fra Forsvaret skjedde før hennes parti MDG i det hele tatt var representert i Oslo bystyre.

– Man hadde noen gode tanker da man kjøpte Skar leir, men det har vist seg i ettertid å være vanskelig å få til noe særlig på grunn av begrensningene.

– Jeg tenker at man godt kunne gått noen flere runder før man gikk til innkjøp av Skar leir, sier Marcussen.

Fare for drikkevannet

Begrensningene er det Oslo kommunes Vann- og avløpsetat (VAV) som setter på grunn av faren for at drikkevannet til 90 prosent av Oslos befolkning skal bli forurenset.

Maridalsvannet er hovedkilden til Oslos vannforsyning, og VAV finner det ikke forsvarlig å åpne for økt aktivitet på Skar leir.

Notat fra Vann- og avløpsetaten 12.04.2018

Selv om det etableres et lukket avløpssystem i leiren, krever VAV at den menneskelige aktiviteten ikke overstiger det som på fagspråket heter 35 personekvivalenter.

Det betyr i klartekst det 35 voksne mennesker gjør fra seg i løpet av et døgn.

Et hvert utslipp av sanitært avløpsvann i nedbørsfeltet er en risiko for forurensning av drikkevannskilden, og risikoen øker ved økt utslipp.

Notat fra vann- og avløpsetaten 12.04.2018
Skar leir store bygninger

STORE BYGNINGER: Skar leir har over 10.000 kvadratmeter bygningsmasse, men drikkevannsrestriksjonene begrenser bruken til et minimum.

Foto: Olav Juven / NRK

Okkupasjon og vedkapping

Gigantbarnehage med unike friluftsmuligheter, leirskole og videregående opplæring i byggfag er noen av mulighetene som har vært luftet i løpet av de ti årene som er gått siden Oslo kommune overtok leiren.

Leiren har tidvis vært brukt til praktiske øvelser for en liten håndfull byggfag-elever og har også vært okkupert.

I dag er det lite liv i leiren. En familie leier den nyoppussede kommandantboligen, mens Turistforeningen kapper noe ved og pakker i sekker.

Skar leir kommandantbolig

PUSSET OPP: Kommandantboligen er pusset opp for 3,5 millioner kroner og blir leid ut til en familie.

Foto: Olav Juven / NRK

Ikke klokt kjøp

Og da bystyret onsdag behandlet saken om Skar leirs framtid, var planene for overskuelig fremtid begrenset til en enkel varmestue i vakthuset og å pusse opp og leie ut tre boliger til.

– Dette illustrerer at saken er vanskelig, og i ettertid er jeg ikke sikker på om dette var et klokt kjøp av Oslo kommune, sa Ivar Johansen (SV) i debatten.

– Vi må nok innrømme fra Venstres side at vi har møtt oss selv litt i døra i denne saken, men det er det flere som har, sa Espen Ophaug (V).

– Noen ganger kan et rimelig kjøp viser seg å bli svært dyrt. Skar leir representerer kanskje nettopp en slik dyrekjøpt erfaring, sa Hermann Kopp (H).

Skar leir vakthuset

VARMESTUE: Skar leir ligger i innfallsporten til Marka innerst i Maridalen. I vakthuset er det planer om en enkel varmestue for friluftsfolk, men uten sanitærmuligheter.

Foto: Olav Juven / NRK

17 millioner til nå

Oslo kommune har så langt brukt 17 millioner kroner på Skar leir; 6,3 millioner kroner på selve kjøpet, 3,5 millioner på å pusse opp kommandantboliger og sju millioner kroner på å rehabilitere et fredet, falleferdig verksted- og lagerbygg.

Oslo kommune anslår veldig grovt at det vil koste minst 70 millioner kroner å rehabilitere de øvrige bygningene som ikke skal saneres.

Dilemma

Hanna Marcussen innrømmer at hun har et dilemma. På den ene siden har kommunen en forpliktelse til å ta vare på fredede og verneverdige bygg når den først eier dem. På den annen side er det lite de kan brukes til.

– Men vi ønsker å fordele utgiftene over veldig mange år, slik at det ikke blir så mye pr. år, sier byutviklingsbyråden.