Farlig med gammel bil på vinterføre

Statens vegvesen Region øst har studert trafikkulykker med drepte og hardt skadde på norske vinterveier fra 2006 til 2015.

I tiårsperioden mistet 23 personer livet i trafikkulykker i Oslo og Akershus på vinterføre med snø og is i kjørebanen. 139 ble hardt skadet.

– Kjennetegnene på de bilene som ender i alvorlige ulykker på vinterføre er at de ikke har elektronisk stabilitetskontroll (ESP), også kalt antiskrens, sier Kjell Seim i Statens vegvesen.

Av 17 dødsulykker på vinterføre i Region øst i perioden 2011- 2015, hadde kun to av bilene ESP, ifølge Statens vegvesen.

• Les rapporten her

– De færreste av oss er rally-kjørere

ESP er flinkere til å rette opp bilen når den får en skrens, og gjør det også raskere enn det man klarer manuelt.

– Hvis man kjører rally, så er man dyktig til å rette opp en skrens, men de fleste mennesker kan jo ikke dette her. Da er det bedre at elektronikken overtar.

De siste ti årene har det vært en en kraftig nedgang i tallet på drepte og hardt skadde i trafikkulykker. Nedgangen i ulykker på vinterføre er aller størst.

– Vi tror det henger sammen med at flere biler har fått antiskrens, sier Seim.

25 prosent av trafikken på norske veier i 2014 var biler uten ESP, viser tall fra Statens vegvesen.

– Hvis man ikke har antiskrens, hva skal man gjøre da?

– Da må man kjøre saktere!

• Les også: Høyest risiko med firehjulstrekk på glatta

Møteulykker på vinterføre

Dette er noen av funnene vegvesenet har gjort i undersøkelsen:

• En av fem alvorlige trafikkulykker skjer på vinterføre.
• De som omkommer på vinterføre dør som oftest i møteulykker
• Mange av ulykkesbilene på vinterføre hadde ikke elektronisk stabilitetskontroll (ESP)
• Flere av de involverte bilene hadde dårlige vinterdekk.
• Det skjer også mange utforkjøringsulykker på vinterføre, men disse er mindre alvorlige enn på sommerføre.

R er riksveg og F er fylkesveg.

* vinterføre = snø-/isbelagt veg, delvis snø-/isbelagt veg, ellers glatt vei.