Hopp til innhold

Sultkatastrofen i 2017 fikk bare en femtedel av Listhaug-innsamling

Hvorfor skaper Sylvi Listhaug mer engasjement enn den største humanitære krisen etter krigen?

Kvinner med barn som lider av sult i Sør Sudan

Norske bistandsorganisasjoner gikk sammen om innsamling til sultofre i fjor, men resultatet var skuffende.

Foto: Albert Gonzalez Farran / AFP

I skrivende stund har Facebook-aksjonen "For et varmere samfunn" samlet inn over 15 millioner kroner. Innsamlingsaksjonen ble startet som en reaksjon på blomsteraksjonen til støtte for Sylvi Listhaug, og pengene går til Leger Uten Grenser.

Ikke alle innsamlingsaksjoner får like mye vind i seilene. I fjor gikk elleve bistandsorganisasjoner, blant annet Kirkens Nødhjelp, sammen for å samle inn penger til kampen for å unngå hungersnød i afrikanske land og Jemen. FN kalte hungersnøden for den største humanitære katastrofen på 70 år.

De fikk inn om lag tre millioner kroner.

Leder i Kirkens Nødhjelp, Hanne Marie Helland, sier hun tror hun vet årsakene til hvorfor de ikke fikk samlet inn like mye.

Det er ingen tvil om at presse og medieoppstyret har spilt en rolle i Listhaug-innsamlingen, samt at saken treffer en nerve og en reaksjon hos folk. Det er kjempebra, og glimrende at de får samlet inn mye, sier Helland.

Hun legger til at dette viser at det er vanskeligere å mobilisere til hendelser langt borte som folk ikke har et så nært forhold til.

– Traff en nerve

Innsamlingsaksjon for et varmere samfunn

Innsamlingen til Leger Uten Grenser har gått over all forventning, ifølge initiativtagerne.

Sjur K. Almskår er en av initiativtakerne til aksjonen. Han mener de hadde flaks med timingen og traff en nerve.

Er det ikke synd at folk gir mer når motivasjonen er politisk konflikt?

– Jeg vil snu på flisa og si at det var det eneste man kunne gjøre for å skape samhold i stedet for å spisse motsetninger. Vi ville gjøre noe for noen, i stedet for å gå mot noen. Leger Uten Grenser er en organisasjon veldig mange kan stille seg bak.

Hvorfor så stort engasjement?

Cecilie Staude, høyskolelektor i markedsføring ved BI, mener hun vet årsakene til hvorfor Listhaug-innsamlingen går så bra.

– Fellestrekk for saker som skaper massivt engasjement og delinger i sosiale medier er saker som sier noe om hvem du er og hva du engasjerer deg i. Når vi engasjerer oss og deler innsamlingen med venner og venners venner i egne sosiale nettverk signaliserer vi hva vi er opptatt av og hva vi står for, sier hun.

Samtidig sier Staude at innsamlingene når bredere ut, og effekten og troverdigheten til budskapet blir ofte større når henvendelsene om å gi kommer fra etablerte nettverk enn fra en organisasjon du ikke har noe forhold til.

Samler inn til Plan Norge for Listhaug

Støtteaksjon for Sylvi Listhaug

Protest-innsamling mot Listhaug fikk vann på mølla. Nå har motreaksjonen kommet.

Protestinnsamlingen har allerede skapt motreaksjoner. En ny aksjon til støtte for Listhaug samler inn penger til Plan Norge, og har samlet inn rundt 18 000 kroner det siste døgnet. Målet er 5 000 000.

Almskår ønsker motaksjonen velkommen.

– Herlig, Plan Norge er en flott organisasjon. Hvis sosialt og politisk engasjement kan gjøre at vi samler oss om saker, er det helt fantastisk.

Listhaug-aksjonen er likevel langt unna de største innsamlingene her til lands. I fjor ga nordmenn 243,5 millioner kroner til tv-aksjonen og UNICEFs arbeide med å gi skolegang til barn i krig og konflikt.