– Mange i Den kulturelle skolesekken (DKS) lokalt lurer på hva Kulturtanken gjør. Det har ikke skjedd mye foreløpig, sier Tone Østerdal, seksjonsleder for kultur i Akershus fylkeskommune.
Kulturtanken har i over to år hatt nasjonalt ansvar for DKS-ordningen, som gir over 820.000 skoleelever kunst- og kulturopplevelser hvert år.
Selv om skolesekken er en desentralisert ordning som drives lokalt, har den statlige etaten på toppen av kjeden et nettobudsjett på nær 70 millioner kroner.
42 millioner kroner går til lønn av de ansatte i Oslo. 16 millioner kroner går til drift, resten til prosjekter, får NRK opplyst.
Også Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag, er kritisk:
– Dette kan organiseres på en enklere måte, slik at vi kan få mer kultur ut av pengene. Vi undres over både rolle, antall ansatte og ressursbruk.
Kritiserer pengebruk
Mens Kulturtanken er et rent forvaltningsorgan, skjer all produksjon og turnéplanlegging ute i fylkeskommuner og kommuner.
– 70 millioner kroner er mye penger. Spørsmålet er om mer av statens bevilgning bør gå til elevaktiviteter, sier Østerdal.
I Oslo driver de 45 ansatte med oppgaver som rapportering, utvikling, rådgivning og forskning. De fordeler også tippemidlene til DKS, som i 2017 var på 270 millioner kroner.
Til sammenligning blir selve kulturtilbudet produsert ved hjelp av om lag 100 årsverk i det offentlige lokalt, sammen med kulturlivet selv.
Frykter mer byråkrati
Mange i DKS-systemet spør seg nå om omorganiseringen som startet i 2016 har ført til mer, i stedet for mindre byråkrati.
–– Det har i hvert fall ikke blitt mindre, sier Espelund.
Det nasjonale ansvaret for DKS ble først overført fra Kulturrådet til Rikskonsertene, som så skiftet navn til Kulturtanken. Rikskonsertenes skolekonserter er lagt ned. Staben i Oslo er slanket fra 57 til 45 ansatte. Til gjengjeld driver de ikke lenger med konsertproduksjon, men har overordna ansvar for alle kunstformer, ikke bare musikk.
– Kulturtanken må snart levere noe konkret, som en felles digital programportal og et fungerende nasjonalt nettverk, sier Østerdal.
- Les også:
Avviser kritikken
Men Lin Marie Holvik, direktør for Kulturtanken, mener de leverer. Hun er heller ikke enig i at 45 ansatte er for mange.
– Vi kunne ha vært 145 ansatte, for den saks skyld.
Hun sier mye er gjort internt med nedbemanning, oppbemanning og nødvendige oppgaver – som å få på plass en digital portal og sette i gang prosjekter. Det tar bare litt tid. Portalen kommer etter planen i 2019.
– Hva tror du frustrasjonen og utålmodigheten kommer av?
– Vi har kanskje ikke vært gode nok til å informere om hva vi gjør.
Kan gjøre jobben lokalt
Ekspertutvalget for regionreformen foreslo nylig at fylkeskommunene overtar ansvaret for å fordele tippemidlene til DKS. Det er en god idé, mener Espelund.
Hun viser til at skolesekken allerede er eid og drevet lokalt:
– Det nasjonale leddet var i sin tid en enkel ordning med to-tre ansatte i Kulturrådet. Nå har de til og med en stor forskningsavdeling.
Espelund mener forskning skal være uavhengig, og at den bør overlates til universiteter og høyskoler. Bestillingen kan fylkeskommune ta seg av.
Hun legger til at DKS lokalt allerede har godt samarbeid med sterke fagmiljøer på alle kunstfelt, som Scenekunstbruket og museene.
Kulturministeren forsvarer
Både Østerdal, Espelund og andre DKS-ledere NRK har snakket med, mener kulturminister Trine Skei Grande (V) må se på Kulturtankens rolle.
Hennes svar er at etaten trengs:
– Vi trenger noen store løft og utviklingsgrep, for eksempel om bruk av ny teknologi i formidlingen, og styrking av skolesekkens plass i skolen. Det kan ikke hver enkelt kommune og fylkeskommune utvikle hver for seg.
– Kulturtanken må få litt mer tid på seg før vi feller en dom, sier statsråden.