Hopp til innhold

Bunnfrossen vannvogn var eneste brannberedskap

Vannvogner er eneste brannberedskap på flere øyer uten fastlandsforbindelse. Da et hus sto i full fyr på øya Fogn i Rogaland, var vogna satt ut av spill. – Vi snakker om liv. Dette er ikke akseptabelt, sier bonde.

Vannvogn Fogn

Disse vannvognene kan være livsviktige på øyer hvor brannvesenet ikke er i umiddelbar nærhet. Da hjelper det lite om vognene er fulle av is.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Etter en tørr periode med lite nedbør og mye vind er det nå stor fare for brann på Vestlandet. Dermed er brannvesenet på tå hev, og ber folk om å være ekstra forsiktige ved bruk av ild.

Men det var lite å gjøre da en bolig på øya Fogn i Ryfylke brant helt ned til grunnen på fredag. På øyer som Fogn, uten fastlandsforbindelse og rask utrykningstid, er slike vannvogner ofte eneste løsning.

En løsning som kan by på utfordringer.

– Vi kan ikke være i en situasjon hvor disse ikke kan brukes fordi det er minusgrader, sier Henrik Halleland (KrF), ordfører i Finnøy kommune.

Brann i bolig på Fogn

Ingen ble skadet da det brant på Fogn, men en frossen vannvogn kunne sørget for langt alvorligere følger enn et utbrent hus.

Foto: Privat

Familien som bodde i huset berget seg ut, men da brannvesenet kom med båt fra naboøya var huset allerede overtent og ikke til å redde.

Konsekvensene kunne blitt langt verre.

– Vi snakker om liv. Dette er ikke akseptabelt, sier Günter Seeligmann, én av de frivillige bøndene som drifter brannvogna på Fogn.

De er frustrerte over situasjonen.

– Vi hadde ikke hatt mulighet til å utgjøre en forskjell, sier Rasmus Bø.

Lyngbrann

Det er svært tørt på Vestlandet. Kulde, lite nedbør og en del vind gir økt brannfare.

Foto: Erik Waage / NRK

Fungerer vanligvis godt

Drift av brannvesen er et kommunalt ansvar. I tillegg til de rundt 620 brannstasjonene i Norge, finnes det over 150 depotløsninger som driftes av frivillige på steder som Fogn.

Rolf Søtorp er administrerende direktør i Norsk brannvernforening. Hans erfaring, både fra Brannvernforeningen og som tidligere brannsjef, er at dette er en god løsning.

– Det er vanlig på øyer uten fastlandsforbindelse. Vannvognene er kostnadseffektive og fungerer godt, men de må naturligvis lagres frostsikkert, sier han.

Ordninger eller avtaler om lokale utstyrsdepoter er ikke regulert, og er opp til den enkelte kommune å vurdere.

– Dette verken bør eller skal detaljstyres. Kommunene og innbyggerne står fritt til å vurdere hva som burde settes inn av slike tiltak, sier Hans Kristian Madsen, fungerende avdelingsdirektør for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

På steder som dette, vil det ofte ta tid før brannvesenet er på plass. Madsen mener vannvognene vanligvis er et godt alternativ som "første innsats".

– Det har vist seg svært effektivt. Særlig med tanke på brann i terrenget, sier han.

Hans Kristian Madsen

Hans Kristian Madsen, fungerende avdelingsdirektør for brann og redning i DSB, sier at løsninger med vanndepoter på steder uten umiddelbar tilgang på brannvesen, vanligvis fungerer godt.

Foto: DSB

Tar over ansvaret

På fredag kunne brannmannskapene hente vann i en kum, men det kunne vært kritisk om vannet fra den frosne vogna var eneste slukkemulighet.

Og det er rett og slett ikke godt nok for innbyggerne ute på øyene, mener brannsjef i Rogaland brann og redning, Nils-Erik Haagenrud.

– Vi er avhengig av at utstyret skal fungere. Her har det vært en delt løsning hvor kommunen har hatt ansvaret for vognene, mens vi har hatt ansvar for brann- og redningsberedskap, sier han.

Nils Erik Haagenrud

Brannsjef i Rogaland, Nils-Erik Haagenrud, tar nå over ansvaret for drift av brannvognene i distriktet.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK

Nå tar brannvesenet i Rogaland grep for å sikre at de ikke havner i en lignende situasjon igjen.

– Vi tar nå over ansvaret og eierskapet til de vognene selv, for å sikre at de blir vedlikeholdt og kontrollert sånn som de må for å fungere, sier Haagenrud.