Hopp til innhold

Her blir Else-Karin (75) snudd av madrassen

Ved hjelp av oljeteknologi skal en ny madrass snu deg regelmessig mens du sover. Hensikten er å hindre liggesår, og eldreministeren er svært positiv til nyvinningen.

Else-Karin Hauge er pasient ved Sandnes helsesenter og er prøvekanin for ny teknologi.

Nedsatt blodsirkulasjon og funksjonsevne gir eldre og syke større risiko for å utvikle liggesår. Else-Karin Hauge (75) er prøvekanin for madrass-gründerne.

Foto: Marte Skodje / NRK

Mange syke som blir liggende uten å bevege seg, utvikler trykk- eller liggesår. Denne type sår er et stort helseproblem, men unge gründere i Stavanger mener de har funnet løsningen: en madrass som beveger seg.

– En av fem pasienter får liggesår, både i Europa og Norge, sier Elen Haugs Langvik (27), én av gründerne bak Tidewave R&D.

VIDEO: Madrassen beveger seg, slik at pasienten aldri trenger ligge helt stille. Klippet viser bevegelsen i forfilm. I virkeligheten går det saktere. Til høyre er monitoren som viser hvordan pasientens bekken blir utsatt for trykk. Foto: Tidewave R&D

Hun og de tre andre gründerne har hittil fått rundt to millioner kroner i offentlig støtte for å utvikle den unike madrassen.

Målet er færre løft for pleierne og færre liggesår for pasientene.

Vil teste madrassen på sykehjemspasienter.

Den automatiske madrassen på vei inn til sykehjemmet. Nå skal den testes ut.

Foto: Marte Skodje / NRK

Nå skal eldre på sykehjem teste den ut.

Luftmadrassen imponerer

– Jeg synes denne madrassen er en spennende utvikling, og jeg gleder meg til å høre resultatene av prosjektet som nå settes i gang, sier Åse Michaelsen (Frp).

Åse Michaelsen

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp).

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Eldre- og folkehelseministeren mener madrassen er et godt eksempel på hvordan teknologi fra private aktører kan være med på å løse utfordringer vi har i den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Illustrasjonsfoto av trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt over lang tid.

Foto: Science Photo Library

– Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Det er veldig bra! Men det fører også til at flere vil ha behov for omsorgstjenester i årene framover. Da må vi tenke nytt, og teknologi er en del av løsningen, sier Michaelsen.

Skuldre, sete og bein er mest utsatt

På Sandnes Helsesenter blir vendemadrassen koblet sammen med en koffert proppfull av teknologi. Det er kofferten som styrer madrassen.

Denne kofferten er proppfull av oljeteknologi.

Elen Haugs Langvik (27), Nina Fagerheim Åmodt (28) og Bjørn Sebastian Lorentzen (26) opprettet selskapet Tidewave R&D under masterstudiet i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Skal jeg bare gå til sengs?, spør Else-Karin Hauge lattermildt.

75-åringen har et nyoperert lårbein, og er mer avhengig av hjelp enn ellers. Samtidig føler hun seg sprek nok til å være prøvekanin.

– Når de ulike ventilene fylles opp med luft, vil madrassen automatisk krumme seg. Du er i bevegelse, og kroppen klarer dermed å bevege blodet sånn at du aldri ligger stille lenge nok til at du får et liggesår, forklarer Haugs Langvik.

Tester vendbar madrass.

Andreas Smith (28) er maskiningeniør, og har erfaring fra oljesektoren.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Liggesår er et stort helseproblem, bekrefter Ragnhild Seldal Knutsen, hjelpepleier og sårkontakt ved Sandnes Helsesenter.

Illustrasjonsfoto av liggesår.

Pasienter med nedsatt funksjonalitet trenger hjelp til regelmessig bevegelse om natten for å unngå liggesår og skader.

Foto: Science Photo Library

– På hvilken måte?

– For å unngå liggesår, må vi snu en helt in-mobil pasient annenhver time hele døgnet. Sårene kommer fort, men det kan ta måneder, faktisk år, å få et dypt liggesår til å gro. Samtidig er det svært smertefullt, forklarer hun.

Positiv til en vendbar madrass

Da Else-Karin Hauge brakk lårbeinet for noen uker siden, ble hun liggende lenge uten å kunne bevege seg. Hun merket tidlig at kroppen verket, spesielt under hælene.

Nå gir 75-åringen madrassen tommel opp.

– Hvorfor tror du den har en effekt?

– Ja, fordi du får jo trykket på ulike deler, sånn at det ikke bare blir trykk på ett sted.

Se TV-saken her:

Målet er færre løft for pleierne og færre liggesår for pasientene.