Hopp til innhold

Kraftig økning i bekymringsmeldinger

Dårlig tannstell kan tyde på at barn er utsatt for omsorgssvikt. I fjor fant tannhelsepersonell tegn til bekymring hos 872 norske barn.

Tenner som dette er grunn til bekymring.

VONDE TENNER: Når tenner er så dårlig stelt som dette, er det grunn til å kople inn barnevernet.

Foto: Tannhelsetjenesten

– Mange hull i tennene er tegn på dårlig omsorg. Samtidig kan det være andre ting som en stusser på, og da bør jo man absolutt melde, sier tannlege Maren Lillehaug Agdal.

Hun har flere ganger varslet barnevernet om barn som lider.

– Jeg har hatt barn som har sagt at det godt kunne ha flyttet hjemmefra, forteller Agdal.

TANNLEGE: Maren Lillehaug Agdal

TANNLEGE: Maren Lillehaug Agdal er pedodontist, barnetannlege og PhD.

Foto: Marte Skodje / NRK

I fjor fant tannhelsepersonell tegn til bekymring hos 872 norske barn. Det er en økning på over 80 prosent siden 2013. Tannhelsepersonell har plikt til å melde ifra om dårlig forhold.

Lar være å melde ifra

Samtidig opplyser én av tre tannleger og tannpleiere at de noen ganger lar være å melde ifra.

– Jeg har hatt barn i min tannlegestol, som jeg burde ha meldt, innrømmer Lillehaug Agdal.

Hvorfor er det så vanskelig å melde ifra?

– Det er redsel for å gjøre feil. Redsel for å melde noe som ikke var rett, svarer hun.

Savner tilbakemelding

En landsomfattende studie viser at tannhelsepersonell savner tilbakemelding fra barnevernet i nær 30 prosent av bekymringsmeldingene. Studien er et samarbeid mellom Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest og Universitetet i Bergen.

Barn som er utsatt for omsorgssvikt.

Foruten forhold som handler direkte om tenner og tannstell, sender tannleger og tannpleiere bekymringsmelding på bakgrunn av manglende oppmøte over tid, mistanke om vanskjøtsel og seksuelle overgrep, fysisk mishandling og psykisk mishandling.

Foto: Tannhelsetjenesten

– Manglende tilbakemelding fra barnevernet er et problem, da det bidrar til usikkerhet og øker terskelen for å sende bekymringsmelding. Samtidig kan det redusere barnets mulighet for å få tilrettelagt tannbehandling og tett oppfølging. Kanskje er dette et signal om at det er for lite ressurser i barnevernet, sier forsker Ingrid Vaksdal Brattabø.

Hun har i doktorgraden sett på hvordan tannhelsepersonell bruker meldeplikten sin, og deres erfaring om samarbeidet med barnevernet.

FORSKER: Ingfrid Vaksdal Brattabø

FORSKER: Ingfrid Vaksdal Brattabø jobber ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest Hordaland.

Foto: Marte Skodje / NRK

Terskelen for å melde foreldre til barnevernet er høy. Samtidig viser den nasjonale studien at kun én av fire bekymringsmeldinger sendt fra tannhelsen har ført til tiltak hos barnevernet.

– Jeg har aldri fått noen informasjon. Om det ble gjort noe, om det var noen tiltak som ble utført etter at jeg sendte meldingen, eller hva førte det til. Så samarbeidet mellom tannhelse og barnevern kunne absolutt blitt enda bedre, sier Lillehaug Agdal.

Se TV-reportasjen her:

Men kun én av fire bekymringsmeldinger har ført til tiltak hos barnevernet.

Lover bedring

Norsk Barnevernlederorganisasjon (Nobo) er ikke ukjent med problemet angående manglende respons til de som varsler.

Heidi Beate Salvesen, leder for Norsk Barnevernorganisasjon, NOBO

BARNEVERNET: Heidi Beate Salvesen er leder for Norsk Barnevernlederorganisasjon (Nobo).

Foto: Anne Wirsching / NRK

– Dette er noe vi dessverre hører ofte og vi bør absolutt forbedre oss, sier Heidi Beate Salvesen, leder i Nobo.

Sender tannhelsepersonell bekymringsmeldinger unødig?

– Nei.

Men hvorfor blir det iverksatt tiltak i kun én fjerdedel av sakene?

– Det er frivillig å ta imot hjelpetiltak, og med mindre barnevernstjenesten har en god begrunnelse for å sette inn tvang, så kan foreldre takke nei. Ellers kan det være at en ikke finner grunnlag for tiltak, sier Salvesen.