Slik skal gjødsla lukte mindre

– Det er et helt naturlig produkt, sier seniorrådgiver Ragnvald Gramstad ved Norsk Landbruksrådgiving.

Han snakker om det som kalles et melkesyrepreparat. Det er denne ingrediensen som gjør at møkka som spres på jordene landet over i framtida kan lukte mye mindre enn i dag.

– Vi kjenner produktet fra surmelk og surkål. Det er ulike melkesyrestammer som tilsettes i gjødsellageret om vinteren. De gjør at gjødsla blir tynnere og lukter mindre, forklarer han videre.

Dermed kan det gå mot bedre tider for dem som skyr den karakteristiske lukta etter gjødsling på jordene.

– Dette er et eksperiment

Husdyrgjødsel er enklest å håndtere når den er så tynn som mulig. Ifølge Gramstad har det derfor vært en årelang utfordring å finne en god metode som tynner ut gjødsla.

Nå har Norsk Landbruksrådgiving bestemt seg for å teste ut metoden som kalles «bokashi».

– Melkesyrebakteriene er i flytende form, og bonden kan selv tilsette de i gjødsla. Dette er veldig håndterbart og praktisk, sier Gramstad.

Bakteriene gjør at gjødsla inneholder mindre svovelgasser og uheldige klimagasser.

– Dermed blir gjødsla mer miljøvennlig, og den får det jeg vil kalle en mer behagelig lukt, sier Gramstad.

Støtter prosjektet

Det er første gang metoden testes ut i Norge, og to gårder, på Randaberg og på Varhaug i Rogaland, er prøvekaniner.

Bonde Kolbjørn Anda synes prosjektet er spennende. Han er spesielt opptatt av at bøndene skal klare å ta bedre vare på næringsstoffene i møkka.

– Håpet mitt at det skal være en vinn vinn-situasjon både for miljøet og alle oss andre, sier han.

Landbruksdirektoratet støtter prosjektet, som varer fra 2017 til 2019. Det er firmaet Bokashi Norge som er prosjekteier. Også andre norske gårder deltar i prosjektet, men disse jobber med fermentering av annen type husdyrmøkk.

Suksess i Europa

Selv om metoden med melkesyrestammer nå prøves ut for første gang i Norge, har den vært i bruk i mange år i andre europeiske land.

Mellom 6000 og 7000 gårder i blant annet Nederland og England benytter seg av metoden, og det har de gjort i opptil 25 år.

– Det sies at blant dem som først har begynt, er det få som slutter. Og det må jo være et godt tegn, sier prosjektleder Andreas Capjon i Bokashi Norge.

Ifølge Gramstad er det ingen selvfølge at bokashi-metoden vil fungere i Norge også, og det er derfor den må testes grundig ut.

– Andre land har andre foringsregimer enn Norge. Det påvirker gjødsla. Det som fungerer i for eksempel Tyskland, har ikke alltid overføringsverdi til norske forhold, sier han.