Vil drive kongereke-oppdrett – som den første i Norge

– Dette er et flunkende nytt produkt. En dagfersk kongereke, det har ikke Norge sett før, så markedet er ubegrenset.

Magnar Hansen plukker opp en stor, gjennomsiktig reke fra den ene tanken han har satt opp i et lagerlokale i Hillevåg i Stavanger.

Som kokt og stekt er reka et vanlig skue på norske restauranter – ofte under det feilaktige navnet «scampi», men som levende hører den absolutt ikke hjemme her. Denne kongerekearten kommer opprinnelig fra Colombia.

Den tidligere akvarieselgeren mener han er den første som prøver seg på dette i Norge: Nemlig kommersielt oppdrett av kongsreke. Foreløpig har Hansen et titalls tanker i drift, men målet er bærekraftig kommersiell produksjon.

Mener han har knekt koden

Norge importerer store mengder kongereke, men industrien er en miljøversting med store ødeleggelser av regnskog og korallrev. Etter ett år med testing i pilotanlegget mener Hansen at han har knekt koden for produksjonen som er bærekraftig både miljømessig og økonomisk:

– Vi har forsket fram best mulig utstyr for å holde vannet bra nok, og ikke minst har vi utvikla vår egen mat.

Hansen har satset alt på kongereka.

– Det er «all inn». Du satser ikke bare alle pengene du har, du satser liksom hus, ekteskap og alt. Du har ett kort. Tro meg: Jeg har hatt denne reka på brødskiva i ett år, dag og natt.

• LES OGSÅ: Lover milliarder til kommuner som legger til rette for mer oppdrett

– Kun laks og ørret

Men Hansen har ennå en vei å gå, skal vi tro forsker Terje Svåsund ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

– Det er mange skjær i sjøen. Du kan få til mye i liten skala, men å gå fra den typen småskalaproduksjon til noe som er kommersielt drivverdig, det er et langt steg. I Norge er det kun laks og ørret som vi har fått til i stor skala, samt noe kveite, torsk og blåskjell, sier Svåsund.

Svåsund påpeker videre at han ikke kjenner til prosjektet til Hansen, men er på generelt grunnlag skeptisk til oppdrett av fremmede arter i Norge.

– Rekene kan ha med seg smitte som kan ende opp i havet og gjøre skade på livet der, og må således oppdrettes i lukkede systemer, sier forskeren.

– Ingenting går i sjøen

Hansen understreker at det er snakk om en helt lukket produksjon. Planen er cirka 20 mindre vanntanker.

– Hovedprinsippet er at sykdom ikke smitter fra ett dyr og over til andre. Hvert kar har også sitt eget filtervann. Til slutt går alt spillvann i en tank hvor det blir klort og tømt i kloakken. Ingenting går i sjøen, derfor er det ingen spredningsfare for bakterier, sier han.

For å gå i gang, trenger imidlertid Hansen godkjenning fra Fiskeridirektoratet. Han venter på svar.

Gründeren innser at det ikke blir enkelt å gå fra småskala til kommersiell drift, og kjenner bare til et par andre eksempler på kongerekeoppdrett i Europa.

– Jeg har blitt kalt sinnssyk som skal i gang med tropisk oppdrett i Norge, sier han.

• LES OGSÅ: Forsker: – Mystisk at blåskjellene blir borte