Valgkrets/válgabiire: Østre/Nuorta
Parti/bellodat: Samedemokratene ja Šiella
Navn/namma: Hartvik Hansen
Alder/ahki: 67
Sivilstand/siviiladilli: Har samboer, 2 barn og ett barnebarn. Ovttasássi, guokte máná, okta áddjut
Interesser
Hvilke hobbyer har du?
Være ute i naturen, vidde, elv, fjell
Hva er det største du har opplevd i livet?
Få egne barn og barnebarn
Hva gjør du når du skal koble av?
Se en spennende fotballkamp
Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Har ingen store forbilder, alle er likeverdige og liker ikke overkjendiseri.
Jobb og studier
Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?
Samisk/norsk Språkkonsulent/tolk. Lærerutdanning og kjøreskolelærer, samisk grunnfag m.m.
Morsmål/språk
Samisk som morsmål, kan både norsk og samisk.
Politisk bakgrunn
Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?
Siden 1976. Sametingsrepresentant for Samedemokratene 1993–97 og Arja 2013–17
Hjertesaker
Hvilke saker vil du fokusere på?
Språk, utmarksbruk, næringer
Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Nordisk samekonvensjon, sanning- og forsoningskommisjon
Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Dette må utredes i hvert enkelt tilfelle.
Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Den fungere ikke optimalt, bærekraftig reindrift er målet.
Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Ja bl.a. ved SápmiAgri
Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Få innført Smith-utvalgets innstilling for å erkjenne fjordfiskerne sine rettigheter.
De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Støtte NOU Hjertespråket 18:2016. Mer økonomiske midler fra staten for i sette det ut i livet.
Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Alle arbeidsplasser er viktige å bevare og nye må etableres
Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
At staten Norge og republikken Finland bryter internasjonale folkerettsregler i Tanaavtalen og Norge bryter nylig revidert vedtatt Tanalov. Dette er skremmende av to nordiske land som hevder å være fremst i demokratiets nav.
Sámegillii:
Beroštumit
Makkár astoáigedoaimmat leat dus?
Leat luonddus, duoddaris, johkagáttis ja váris.
Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?
Oažžut mánáid ja áddjuba.
Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?
Geahčan gelddolaš spábbačiekčama.
Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?
Eai leat stuora ovdagovat. Buohkat leat ovttaárvosačča ja in liiko badjelmeari beakkánstallamiidda.
Bargu ja oahppu
Sámi/dáru giellakonsuleanta/dulka. Oahpaheaddjioahppu ja vuodjinskuvllaoahpaheaddji. Sámegiella vuođđofága ja eambbo vel.
Giella
Sámegiella eatnigiella. Hálddašan sihke sámegiela ja dárogiela.
Politihkalaš duogáš
1976 rájes leamaš politihkas. Sámedikkeáirras Sámedemokráhtaid ovddas 1993-97 ja Árjja ovddas 2013-17.
Váibmoáššit
Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?
Sámegillii, meahcásteapmái ja ealáhusaide.
Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?
Davviriikkalaš sámekonvenšuvdna, duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna.
Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?
Dat ferte čielggaduvvut juohke ovttaskas áššis.
Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?
Dat ii doaimma optimalalaččat, ceavzilis boazodoallu lea mihttu.
Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?
Jua, SápmiAgri bokte.
Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?
Ásahit Smith-lávdegotti árvalusevttohusa ja dovddastit riddoguolásteddjiid vuoigatvuođaid.
Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?
Doarjut Váibmogiella 18:2016 NÁČ. Eanet ruđalaš doarjaga stáhtas ollašuhttit dan.
Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?
Buot bargosajiid lea dehálaš bisuhit ja fertejit ođđa maid ásahuvvot.
Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?
Go Norgga stáhta ja Suoma republihkka rihkkuba riikkaidgaskasaš álbmotriektenjuolggadusaid Deanosoahpamušas ja go Norga rihkku aitto reviderejuvvon Deanolága. Dát lea suorggahahtti dahkku guovtti davviriikkas, geat čuoččuhit iežaset leat njunnošis demokratiija váimmus.