Hopp til innhold

Yrja Hammer – listetopp for Samenes Folkeforbund i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Valgsedler til sametingsvalget i Sverige
Foto: Marie-Louise Niia / Sameradion & SVT Sápmi

Valgkrets/válgabiire: Østre/Nuortaguovlu
Parti/bellodat: Samenes Folkeforbund (SFF)/Sámiid Álbmotlihttu
Navn/namma: Yrja Hammer
Alder/ahki: 46
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Driver smått med duodji, håndarbeid, familie, jakt, fiske og mine malamuter.

Hva er det største du har opplevd i livet?
Å bli mamma til fem fantastiske jenter!

Hva gjør du når du skal koble av?
Drar på sjøen, går i fjære, tenner bål og koser meg med familien.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber i dag som aktivitør for Lebesby kommune. Er vel egentlig en “potet” som gjør det meste. Har jobbet i posten, sykehus, sykehjem, gartner, butikkmedarbeider, sekretær ved helse og omsorg, reindrift og fisker. Av utdannelse har jeg Gartnerskole og Omsorgsfagarbeider uten fagbrev. Rakk aldri ta dem da det kom barn til verden og det var for meg viktigere.

Morsmål/språk

Har norsk som morsmål og snakker dessverre kun norsk.

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du har vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

Medlem og tillitsvalgt i SFF siden 2014

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Fiskeri står mitt hjerte nærmest, men vil selvfølgelig jobbe knallhardt for alle saker som har med Sapmi å gjøre f.eks. språk, kultur, miljø, rovvilt og skole/helse.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
(Ikke svart)

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Dagens gruvedrift er lite miljøvennlig og ødelegger verdifulle beiteområder for reindriften. Tar stilling til dette fra sak til sak.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
(Ikke svart)

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Tilskudd til oppstart og nyinnkjøp av driftsmidler

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Sikre at ungdommen kommer til, gi støtte via lån og tilskudd til kjøp av båt og kvote. Det er særdeles viktig at den mindre kystflåten ivaretas! Gruppe 2 må prioriteres.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Samisk språk burde vært obligatorisk i de Samiske forvaltningsområdene. I områdene utenfor, burde Samisk vært på listen over valgfag!

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
(Ikke svart)

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Fiskeri har alltid stått mitt hjerte nært, jeg er samboer med en sjarkfisker og har selv vært mannskap. Jeg ser utfordringene i fiskeriene veldig tydelig. Dagens politikk legger ikke til rette for kystflåten men for storkapitalen.

Sámegillii

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Duddjon veaháš, bearáš, bivdu, guolásteapmi ja mu malamute beatnagat.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Šaddat eadnin viđá rámálmas niidii!

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Vuolggán meara nala, váccán fiervvá, dagan dola ja ovttastalan bearrašiin.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldaga.

Bargu ja oahppu

Barggan aktivitevran Davvesiidda gielddas. Lean rievtti mielde juogalágan buđet, gii bargá buot. Lean bargan boasttas, buohcciviesus, buhcciidruovttus, gilvvagárddis, gávpemielbargin, čállin dearvvašvuođasuorggis, boazodoalus ja guolásteaddjin.

Oahppu lea mus gilvvagárddebargiskuvllas ja fuolahusfágabargin, muhto in ollen gárvvistit oahpuid go ožžon mánáid ja dat lei munnje deháleappo.

Giella

Dárogiella, human dađibahábut dušše dárogiela

Politihkalaš duogáš

Miellahttu ja luohttevašolmmoš Sámiid Álbmotlihtus 2014 rájes.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Guolásteapmi lea mu váimmu lagamusas, muhto áiggun garrasit bargat buot áššiiguin mat gullet Sápmái, nu movt giella, kultuvra, biras, boraspiret, skuvla ja dearvvašvuohta.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Otná ruvkkedoaimmat leat unnán birasseasti ja billistit mávssolaš guohtoneatnamiid boazodoalus. Árvvoštalan áššis áššái.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Addit doarjaga álggaheapmái ja ođđa investeremiidda.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Sihkkarastit ahte nuorat besset álgit, ja addit doarjaga loana ja ruhtadoarjaga bokte oastin dihtii fatnasa ja eari. Lea erenoamáš dehálaš ahte dat unnit riddofatnasat bisuhuvvot. 2 Joavku ferte vuoruhuvvot.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Sámegiella livččii galgan leat geatnegáhtton sámi hálddašanguovlluin. Guovlluin olggobealde, livččii sámegiella galgan leat válljenfágan.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Guolásteapmi lea álo leamaš mu váimmu lahka, ja lean ovttasássi šárkaguolásteddjiin gos lean leamaš oassin veagas. Oainnán hástalusaid hui čielgasit. Otná politihkka ii láže dili riddofatnasiidda muhto stuorakapitálii.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK