Hopp til innhold

Ellen Inga O. Hætta – listetopp for Høyre i Ávjovárri valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Ellen Inga O. Hætta

Listetopp Ellen Inga O. Hætta

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Valgkrets/válgabiire: Ávjovarri
Parti/bellodat: Høyre/Olgeš
Navn/namma: Ellen Inga O. Hætta
Alder/ahki: 63
Sivilstand/siviiladilli: Gift. Náitalan.

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Få, bruker min fritid på barn og barnebarn.

Hva er det største du har opplevd i livet?
Få barn

Hva gjør du når du skal koble av?
Dra til fjells

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
I norsk politikk; Kåre Willoch

Morsmål/Språk

Både samisk og norsk

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Siden 1983. Nei, bare Høyre.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Utdanning, språk og kultur er viktig, men også næringsutvikling er sentralt.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Skape legitimitet i samiske kjerneområder og gjennomgå arbeidsformer med sikte på raske beslutninger. Arbeid med språk, kultur. Få lovfesting av konsultasjonsinstituttet, slik at flere nivåer får plikt til å konsultere, SRU 2

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Er skeptisk til gruvedrift i sentrale reinbeiteområder.

Det er mange forhold som ikke er klarlagt i eksisterende lovverk og Norge må ha et lovverk som sikrer norske interesser ved eventuell gruvedrift.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Fungerer dårlig. Den viktigste saken er å få utarbeidet en uavhengig NOU om reindriftens utvikling siden 1997 loven. Deretter foreslå tiltak. Sikre reindriftens arealer. Få løst problemer med rovdyr.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Være bidragsyter i forhold til jordbruksoppgjøret og påvirke at der er virkemidler som bidrar til at ungdom tør satse på jordbruk.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Sel i fjordene fører til at fisken er borte. Det er viktig å jobbe med å få selbestanden ned, slik at fisken kommer tilbake i fjordene.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Følge opp tiltak i NOU-Hjertespråket i samarbeid med sentrale myndigheter. Ha gode stipendordninger. Sikre at Sametinget har adm. personale som behersker samisk. Det gir språket status.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Kulturbasert turisme er viktig. Videre er det viktig å sikre at eksisterende arbeidsplasser ha gode og sikre vilkår. Sametinget må være en tilrettelegger i slik saker.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Ingen spesiell sak.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Mus leat unnán beroštumit. Mu astoáigi manná mánáide ja áhkkubiida.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Oažžut mánáid ja šaddat eadnin.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Go áiggun vuoiŋŋastit, de mun vuolggán meahccái.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Norgga politihkas lea Kåre Willoch mu stuorámus ovdagovva.

Bargu ja oahppu

Dál barggan rektorin Guovdageainnu joatkkaskuvllas ja boazodoaloskuvllas.

Giella

Davvisámegiella ja Dárogiella

Politihkalaš duogáš

Lean politihkken 1983 rájes ja lean dušše Olgeža ovddastan. In leat leamašan sámediggeáirras.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Háliidan bidjat fokusa ohppui, gillii ja kultuvrii, ja ealáhusovdáneapmi boahtá maid leat guovddážis.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Ráhkadit legitimitehta sámi guovddášguovlluide ja čađahit bargovugiid main mearrádusat dahkkojit jođánit. Bargat gielain ja kultuvrrain. Oažžut konsultašuvdnavuogádaga láhkii, nu ahte eanet dásit/orgánat geatnegahttojuvvojit konsulteret. SRU 2.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Lean oalle eahpideaddji ruvkedoaimmaide boazodoaluealáhusa guovddášguovlluide. Leat olu oasit ja dilálašvuođat mat eai leat čielggaduvvon otná láhkaortnegis ja Norggas ferte leat láhkaortnet mii sihkkarastá norgga beroštumiid jus ruvkedoaimmat ásahuvvot.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Mu mielas doaibmá dálá boazodoallopolitihkka hejot. Deháleamos ášši šaddá rahkadit sorjjasmeahttun NAČ, das movt boazodoallu lea ovdánan 2007 lága rájes. Dasto evttohit doaimmaid. Mu mielas lea maid dehálaš sihkkarastit boazodoalu eatnamiid ja čoavdit váttisvuođaid mat gusket boraspiriide.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Sámediggi sáhttá leat doarjjaaddi eanandoalloloahpparehkega ektui ja váikkuhit vuoi gávdnojit veahkkeneavvut mat dagahit ahte nuorat dustet álgit eanandoaluin.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat vai dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Njurjot vuonain baldet guliid, ja lea dehálaš unnidit njuorjjonáli vai guolit fas máhccet vuonaide.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi berre ovttas guovddáš eiseválddiiguin čuovvolit NAČ Váibmogiela doaimmaid. Sámedikkis berrejit maid leat buorit stipeandaortnegat. Dasa lassin galggašii sihkkarastit ahte Sámedikkis leat hálddahusbargit mat hálddašit sámegiela. Dát buvttášii sámegillii stáhtusa.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Lea hui dehálaš vuoruhit turismma mas lea kultuvrralaš vuođđu. Muđui lea dehálaš sihkkarastit ahte dálá bargosajiin leat buorit ja sihkkaris eavttut. Sámediggi ferte láhčit dili dákkár áššiin.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Ii makkárge erenoamáš ášši.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med da TIL gikk videre i cupen

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær (17) fikk sin A-lags debut i kveld for Tromsø idrettslag (TIL) da de knuste Fløya borte 6-0 i andre runde i cupen.

    17-åringen kom inn i andre omgang på stillingen 3-0. Han markerte seg ganske tidlig etter at han kom inn.

    Kampen ble dekket av Terje Mo Hanssen og han skrev i sitt referat:

    72'Spillerbytte hos Tromsø. Yaw Paintsil går av, erstattes med Daniel Ailo Sakshaug Bær.

    79'Gult kort, Daniel Ailo Sakshaug Bær, Tromsø.

    87'Bær slår inn fra venstre, men innlegget er for høyt for Ba inne i feltet.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sa Sakshaug Bær til NRK før kampen.

    Daniel Ailo Sakshaug Bær
    Foto: Pressebilde / TIL
  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK