Hopp til innhold

Inger Jørstad – listetopp for Høyre i Nordre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Inger Jørstad

Inger Jørstad plukker gjerne bær eller ser på TV-serier når hun skal koble av.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valgkrets/válgabiire: Nordre/Davveguovlu
Parti/bellodat: Høyre/Olgeš
Navn/Namma: Inger Jørstad
Alder/Ahki: 42
Sivilstand/siviiladilli: Gift

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Politikk, sosialt samvær med familie og venner, bærplukking (helst tyttebær)

Hva er det største du har opplevd i livet?
Å bli mor

Hva gjør du når du skal koble av?
Hvis jeg ikke kan plukke bær blir det seriemaraton på Netflix.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Min mamma, pappa og alle de andre som var politisk aktive på 70 og 80 tallet og kjempet for at vi som kom etter dem skulle ha like muligheter til utdanning og jobb, de kjempet for barnehageplasser, samisk undervisning på skolen og for at vi jenter skulle få spille fotball.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber som apoteker på Vitusapotek Isbjørn, er utdannet farmasøyt (cand.pharm.). Har 20 studiepoeng i nordsamisk og holder på med en mastergrad i Strategisk ledelse og økonomi. Har tidligere jobbet i Finnmarkssykehuset (Helse Finnmark) som sykehusfarmasøyt, i Hammerfest kommune som virksomhetsleder, som apoteker og rekrutteringsrådgiver i Boots, lærer på VGS og som ambulerende farmasøyt.

Morsmål/språk

Snakker norsk og forstår litt nordsamisk

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

Har vært politisk aktiv siden jeg sto på lista til sametingsvalget 18 år gammel i 1993. Har vært representant på Sametinget 2005–2009 og fra 2010–2013 for Arbeiderpartiet. I perioden 2003–2007 var jeg aktiv i kommunepolitikken i Hammerfest og satt som fast representant i planutvalget, havnestyret og Hammerfest Eiendom HF og var første vara til kommunestyret.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Næringsutvikling i sjøsamiske områder, herunder havbruk, turisme og mineralutvikling i tillegg til tradisjonelle næringer som jordbruk, fiske og reindrift. Sametinget må drive en aktiv politikk som støtter opp om næringsutvikling selv om dette i noen tilfeller vil berøre de tradisjonelle næringene. Sametinget må tørre å si: ja, dette tror vi vil bidra til å skape arbeidsplasser, aktivitet og bosetting! Virkemidler for språkutvikling for samer bosatt utenfor samiske kjerneområder eller språkforvaltningskommuner, både for voksne og barn og gjerne i fellesskap.

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

Sametinget må jobbe med en helhetlig arealplan for forvaltning av utmark, noen plasser skal vi ha havbruk, noen plasser skal vi ha mineralutvikling, noen plasser skal vi ha vindmøller, noen plasser skal vi ha villsau, noen plasser skal vi ha reindrift. Uten noen som tar et overordnet ansvar for arealforvaltning vil det bli hver enkelt næringsutøver eller selskap som skal forhandle med partene (grunneier, kommune, fylke, Sametinget). Slik Sametinget er sammensatt i dag oppfattes det ofte som et forsinkende organ som ikke ønsker ny næringsutvikling velkommen.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Dette er ikke bare et næringspolitisk spørsmål hvor antall arbeidsplasser selvfølgelig er viktig, det er også et etisk spørsmål. Så lenge vi som samer lever i den moderne verden har vi behov for og forbruker mineraler. Norge er et av verdens beste land å leve og jobbe i, her er fagforeningene sterke og arbeidsgivere er forpliktet til å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Dersom det ikke tillates mineralutvikling i samiske områder vil denne virksomheten i større grad foregå i land som ikke ivaretar HMS i samme grad som i Norge. Jeg mener at det ikke er i orden at vi sier nei i samiske områder samtidig som vi er storforbrukere av mineraler.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Reindriftspolitikken som føres i dag baserer seg på manglende tillit mellom partene og det brukes store ressurser på å forvalte dagens ordninger uten at det fører til økt produktivitet eller lønnsomhet. Jeg mener at den stadige økningen i rovviltbestanden er en stor trussel mot reindriftsnæringen og vil derfor jobbe for økt beskatning av rovvilt og en rettferdig erstatningsordning for faktiske tap. Jeg mener at reindrifta må få fritak for drivstoffavgift på lik linje med øvrige primærnæringer og vil arbeide for at reindriften skal bli økologisk og økonomisk bærekraftig

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Sametinget kan styrke bonden som selvstendig næringsdrivende gjennom å gi den enkelte bonde større råderett over sin egen eiendom og bedre muligheter til å utvikle og realisere egne strategier. Bedre lønnsomhet i næringen vil øke rekrutteringen inn i yrket.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Den største utfordringen er å ivareta tradisjonell kunnskap som fjordfiskerne besitter og rekruttere og videreføre denne kunnskapen til neste generasjon fjordfiskere. Sametinget kan jobbe for at antallet rekrutteringskvoter går opp slik at flere unge som ønsker seg inn i næringen får mulighet til det uten å måtte kjøpe kvote i tillegg til båt. Samtidig må infrastrukturen være på plass for å lande, videreforedle og transportere fisken. Sametinget kan bli en pådriver for å øke forskningen på tradisjonell kunnskap om fjordfiske.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Rett til undervisning i samisk i grunnskolen avhenger av om dine foreldre har rett til å melde seg inn i samemantallet. Dersom dine foreldre eller besteforeldre ikke ønsker å vedkjenne seg sin samiske identitet vil du som barn og ungdom ikke få rett til opplæring i samisk. Dette må det endres på. Jeg kjenner en jente på 8 år som bor i Finnmark og gjerne vil ha samisk sammen med vennene sine fordi å lære samisk er tøft. Hun får ikke tilbudet fordi ingen av hennes besteforeldre har meldt seg inn i samemantallet. Det er på tide å endre på regelverket slik at alle barn, samer eller ikke samer får rett til å lære seg samisk.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

For å få våre ungdommer hjem etter endt utdanning trenger vi kompetansearbeidsplasser på bygda og i byene. Vilkårene for primærnæringene må bedres slik at produksjon av fisk, sau og rein kan kombineres med familie, fritid og ferie.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Min motivasjon til å drive med samepolitikk er å gi mine barn et bedre utgangspunkt enn det mine besteforeldre, foreldre og jeg selv hadde som sjøsame i en liten bygd i Nord-Troms. Jeg jobber for at de skal føle seg trygg, likeverdig, stolt og kunnskapsrik i møte med fordommer, uvitenhet og byråkrati på deres vei i livet som bysamer. Der min bestemor brukte hele livet på å bli “norsk” og jeg jobber for å bli “samisk” skal mine barn få være norske samer uten å føle seg mindre verdt.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Politihkka, ovttastallat bearrašiin ja olbmáiguin, ja murjen (liikon buoremusat jogŋet).

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Šaddat eadnin.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Jus in beasa jogŋet, de liikon Netflixas geahččat filmmaid.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu váhnemat ja buohkat geat ledje 70- ja 80-logus politihkalaččat aktiivat, ja geat barge vuoi mis galge leat seamma vejolašvuođat gazzat oahpu ja bargat, geat barge vai mii oažžut mánáidgárdesajiid, sámegieloahpahusa skuvllain ja vai mii nieiddat beassat searvat spábbačiekčamii.

Bargu ja oahppu

Mun barggan apotehkarin Vitusapotek Isbjørnenis ja lean oahppan farmasøyta. Mus lea maid mastergráda strategalaš jođiheamis ja ekonomiijas, ja lean lohkame davvisámegiela.

Giella

Human dárogiela ja ipmirdan veahá sámegiela.

Politihkalaš duogáš

Mun lean leamaš politihkalaččat aktiiva dan rájes go vuosttaš geardde ledjen sámediggeválgalisttu 18-jahkásažžan 1993:s. Mun lean leamašan sámediggeáirrasin 2005-2009:s ja 2010-2013:s ja ovddastin Bargiidbellodaga.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Mearrasámi ealáhusovdáneapmái. Mearradollui, turismii, minerálaovddideapmái, muhto maiddai ealáhusaide dego eanandollui, guolásteapmái ja boazodollui. Sámediggi ferte jođihit doaimmalaš politihka mii doarju ealáhusovdánemiid, vaikke dát muhtomin váikkuha daidda árbevirolaš ealáhusaide. Sámediggi ferte duostat lohkat : “Jua, mii jáhkit dán dagahit ahte šaddet bargosajit, eambbo aktivitehta ja ahte eambbosat fárretjit deike!” Háliidan maid bidjat fokusa veahkkeneavvuide mat veahkehit daid sápmelaččaid giellaovdáneami geat orrot sámi guovddášguovlluid olggobealde, dalle jurddašan sihke mánáid ja ollesolbmuid birra ja áinnas vel searválaga.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámediggi ferte bargat obbalaš areálaplánain mii čájeha movt galgá hálddašit guovlluid. Muhtin guovlluin galgá leat mearradoallu, minerálaroggan, bieggamillot, ja eará guovlluin fas boazodoallu ja villasávzzat. Jus ii oktage váldde ovddasvástádusa areálahálddašeamis, de šaddet ovttaskas ealáhusbargit dahje fitnodagat šiehtadallat beliiguin (Sámedikkiin, fylkkain, suohkaniin, eananeaiggádiin). Nu movt Sámediggi lea dál, de sáhttá orrot dego ahte Sámediggi lea dakkár orgána mii viggá goazahit, iige hálit ođđa ealáhusovdánemiid.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Dát ii leat dušše dakkár ealáhuspolitihkalaš ášši mas bargosadjelohku dieđusge lea dehálaš, dát lea maid etihkalaš ášši. Nu guhká go mii sápmelaččat eallit ođđaáigásaš máilmmis, de mii dárbbašit minerálaid ja mii geavahit minerálaid. Norga lea okta dáin buoremus riikkain gos sáhttá orrut ja eallit. Dáppe leat nana fágasearvvit ja bargoaddit geat leat geatnegahtton fuolahit dearvvašvuođas, birrasis ja sihkkarvuođas (DBS). Jus gieldit minerálaroggamiid sámi guovlluin, de dát doaibma lassána dakkár riikkain gos eai fuolat DBS dárkilit go Norggas. Mu mielas ii leat riekta gieldit minerála- ja ruvkefitnodagaid doaibmamis sámi guovlluin, seammás go mii ieža geavahit minerálaid nu olu.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Dálá boazodoalopolitihkas váilu luohttevašvuohta beliid gaskkas. Dasa lassin mannet olu resursat hálddašit otná ortnegiid, mat dattege eai lasit buvttadeami dahje gánnihahttivuođa. Boraspirenáli lassáneapmi lea mu mielas stuorra áittan boazodoalloealáhussii, ja háliidan dán dihte bargat vai boraspiret geahpeduvvojit, ja vai boazodoallit ožžot vuoiggalaš buhtadusortnega mii gokčá duohta massimiid. Mun oaivvildan maid ahte boazodoalus, nu movt eará vuođđoealáhusain, eai galggašii dárbbašit máksit boaldámušdivadiid, ja háliidan maid bargat dan ovddas ahte boazodoallu galgá šaddat ekologalaš gánnáhahtti ja ekonomalaš ceavzilis ealáhussan.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Sámediggi sáhttá nannet boanddaid jus attášedje sidjiide eambbo ráđđenrievtti iežaset opmodagaid badjel, ja buoridit sin ovdánahttin vejolašvuođaid ja veahkehit sin duohtan dahkat iežaset strategiijaid. Jus ealáhusa gánnihahttivuohta buorrána, de soitet eanet nuorat álgit ealáhusain.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Stuorámus hástalus lea váldit vára guolásteddjiid árbevirolaš máhtus ja dán oahpu oahpahit boahttevaš guolastan buolvvaide. Sámediggi sáhttá dán ovdii bargat ahte rekruterenearit lassánit vuoi eanet nuorat ožžot vejolašvuođa bargat guolástemiin, eai ge dárbbaš oastit fatnasa ja eriid. Intrastruktuvra ferte maid leat sajis vuoi sáhttá earret eará fievrredit guliid. Sámediggi sáhttá leat láidesteaddji, vuoi lassána dutkan vuotnaguolásteami árbevirolaš máhtu birra.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Jus háliidat oahppat sámegiela vuođđoskuvllas, de fertejit du váhnemat, áhkku dahje áddjá leat dieđihuvvon sámi jienastuslohkui. Jus sii eai háliit dieđihit iežaset sámi jienastuslohkui, de eai beasa sin mánát oahppat sámegiela skuvllas. Dál lea áigi rievdadit dán njuolggadusmearrádusa, vuoi buot mánát geat háliidit, besset oahppat sámegiela vuođđoskuvllas.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Jus min nuorat galget fas máhccat ruoktot go leat geargan gazzame oahpu, de mii fertet ásahit eanet gelbbolašvuođabargosajiid giliide ja gávpogiidda. Vuođđoealáhusaid eavttut fertejit buoriduvvot, vai guolle-, sávza- ja boazobuvttadeapmi sáhttá kombinerejuvvot bearrašiin, astoáiggiin ja luomuin.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Mu motivašuvdna sámepolitihkas lea addit mu mánáide buoret vuolggasaji go dan mii mu áhkus, ádjás, váhnemiin ja mus lei mearrasápmelažžan unna gilážis Davvi-Romssas. Mun barggan vai sii dovdet oadjebasvuođa, dásseárvosašvuođa, rámisvuođa ja čehppohaga go sii deaivvadit ovdagáttuiguin, diehtemeahttunvuođain ja byråkratiijain iežaset eallimiin gávpotsápmelažžan. Mu áhkku golahii olles eallima šaddat “rivgun”, mun ges geahččalan šaddat “sápmelažžan”, mu mánát ges galget beassat šaddat norggabeale sápmelažžan eai ge galgga dárbbašit jáhkkit ahte sis lea unnit árvu go earáin.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.