Hopp til innhold

Arthur Tørfoss – listetopp for Frp i Nordre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Arthur Tørfoss smiler med sametingsbiblioteket i bakgrunnen

Arthur Tørfoss har mesterbrev som rørlegger.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Valgkrets/válgabiire: Nordre/Davveguovlu
Parti/bellodat: Frp/Ovddádusbellodat
Navn/namma: Arthur Tørfoss
Alder/ahki: 60
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi.

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Jakt og fiske

Hva er det største du har opplevd i livet?
(Ikke svart)

Hva gjør du når du skal koble av?
(Ikke svart)

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
​ (Ikke svart)

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Rørlegger, mesterbrev

Morsmål/språk

Norsk.

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert. Har du vært sametingsrepresentant?

To perioder på Sametinget, flere perioder i kommunestyret Nordreisa

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Styrke samisk språk og kultur

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?
Legge bak seg rettighetskampen og innsigelsespraksisen

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Det gir arbeidsplasser

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Den fungerer godt, har aldri vært så bra. Rovdyrutfordringen må løses.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke Sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
De vil ikke omstille seg. Nasjonal politikk må gjelde for hele næringa.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Først kartlegge, så prioritere

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Reiseliv, gruvedrift, reindrift duodji

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Innsigelser og rettighetskampen, Rovdyrtapene på vidda.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Bivdu ja guolásteapmi.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Bargu ja oahppu

Bohccebidjan, meašttirreivve váldán.

Giella

Dárogiella

Politihkalaš duogáš

Guokte áigodaga Sámedikkis, máŋga áigodaga suohkanstivrras Ráissas.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Nannet sámegiela ja kultuvrra.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Vajálduhttit vuoigatvuođarahčama ja vuosttaldanpraksisa.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Dat buktá bargosajiid.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Dat doaibmá bures, ii leat goasse ná bures doaibma. Boraspirehástalusaid ferte čoavdit.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Dán áššái ii berre Sámediggi seaguhit iežas, dá lea ášši Eanandoallodepartemeanttai.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Sii eai dáhto nuppástuhttima. Našunála politihkka ferte guoskat buohkaide.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Álggos kártet, ja de vuoruhišgoahtit.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Mátkkeealáhus, ruvkedoaimmat, duodji ja boazodoallu.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Vuoigatvuođarahčan ja vuosttaldanpraksisa, ja boraspirevahágat duoddaris.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.