Hopp til innhold

Odd Inge Sandberg – listetopp for Árja i Gáisi valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Odd Inge Sandberg

Det største Odd Inge Sandberg har opplevd, er å få to unger.

Foto: Inge Gaup Sandberg

Valgkrets/válgabiire: Gáisi
Parti/bellodat: Árja
Navn/namma: Odd Inge Sandberg
Alder/ahki: 46
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Jeg er idrettsutøver og trener mye styrketrening og en del utholdenhet. Jeg liker å fiske i sjøen fra båt og med stang i elver og vann, generelt liker jeg å være ute på tur i naturen. Jeg pusser gjerne opp ting/renoverer.

Hva er det største du har opplevd i livet?
Jeg har opplevd store ting i livet, det største er jo at jeg har fått to unger. I tillegg har jeg vokst opp med familie som bryr seg og med venner og kjente. Ellers synes jeg hver dag er en stor opplevelse i utgangspunktet og må leves.

Hva gjør du når du skal koble av?
Da ser jeg gjerne på lett underholdning på TV for eksempel Bilfikserne. Ellers er jo trening eller friluftsliv en avkobling også.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Jeg har ikke noen spesielle forbilder, men det dukker opp gode forbilder underveis. Det kan være at min mor og min far støtter sine barn, barnebarn eller oldebarn, det kan være en elev jeg er lærer til som når sine mål på en god måte, det kan være noen som har satset, hatt motgang men ikke gir opp.

Jobb og studier

Lærer innen kroppsøving, samfunnsfag og medier – og kommunikasjon på Ishavsbyen VGS. Er adjunkt med tilleggsutdanning og har tatt første år av en mastergrad i idrettsvitenskap. Skal være ferdig med masteren våren 2018. Jeg har arbeidet som lærer i Kautokeino og Tromsø. Jeg har vært Team og HMS leder på skolestedet. Jeg har også erfaring fra en rekke andre arbeidsforhold.

Morsmål/språk

Forstår noe samisk, men snakker norsk.

Politisk bakgrunn

Har ikke vært med i politikk før.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Jeg vil fokusere på språkopplæring i samisk. Det er mange utfordringer knyttet til dette, spesielt i områder utenfor de samiske kjerneområdene. I for eksempel Tromsø opplever elever at tilrettelegging av undervising er mangelfull og at det kan være vanskelig å få fullgod undervisning. Det er også et mål å arbeide for at lærere med samisk kompetanse skal rekrutteres. Videre er det viktig å fremme nybegynneropplæring både på skoler og i språksentrene. I sammenheng med samiskopplæring vil jeg også støtte opp om samisk læremiddelproduksjon.

Samisk hus i Tromsø har ikke blitt en realitet, det vil jeg forsøke å endre på. Det bør være grunnlag for å starte et samisk hus gjennom samarbeid mellom samiske interesser og Tromsø kommune. Jeg mener det kan bli en realitet gjennom å delta i en prosess med et initiativ som må komme fra den samiske befolkningen.

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?
Språk og opplæring, læremiddelproduksjon, ressursforvaltning og utvikling av samisk tradisjonelt levesett, Sametinget må gjøre seg synlig og aktuell – få opp interessen blant samiske velgere/folk.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Jeg er i mot at gruvedrift skal drives på bekostning av andre næringer. Jeg vil også at det skal stilles mye strenger krav til naturvern når det kommer til gruvedrift. Det skal ikke være slik at store mengder giftig og skadelig avfall kan dumpes der vi mennesker henter vår mat. Et eksempel er dumping av slam i Repparfjorden som jeg mener er skadelig for dyrelivet spesielt i fjorden, elva og havområdene rundt. Dette vil etter min mening også ramme hardt en naturlig laksestamme som finnes i Repparfjordelva. Det er i dag strenge reguleringer for lokale innbyggeres ferdsel og bruk av naturen, noe som står i stor kontrast til de store ødeleggelsene som gruvedrift medfører, og som tillates av myndighetene.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Reidriftspolitikken har i stor grad handlet om å redusere reintallet. Det har ført til uante konsekvenser deriblant at unge utøvere ikke har kunnet leve av et for lavt antall rein. Dette er et signal om at politikken har vært feilslått. Det er også slik at store utbygginger av kraftledninger og gruvedrift er en stor trussel og et inngrep i landområder som er i bruk av reindriften, dette kan også tyde på at nødvendige hensyn ikke blir etterfulgt i tilstrekkelig grad.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør støttes opp under tiltak som fremmer arktisk landbruk i samiske områder. Herunder utdanninger og støtte til etableringer.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske? Fiskerinæringen i Sápmi står overfor store utfordringer der mange større investorer kjøper opp fiskerettigheter og unngår å levere til anlegg på land, noe som fører til lite verdiskapning på land. De små båtene i kyst og fjordstrøk blir presset av at fiskefelt blir rammet av store etableringer av fiskeoppdrett i åpne anlegg. Det er allerede etablert i gyteområder for lokale kystfiskestammer og det ødelegger områdene/arealene til havs. I tillegg er det under oppbygging et betydelig turistfiske som er lite regulert.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Morsmål/førstespråksopplæringen må stå sterkt i satsingen. Det trengs en effektivisering av produksjon og bruk av midler til læremiddelproduksjon. Det bør samarbeides mer med samiske lærere. Det bør satses på produksjon av samiske lærere. Det bør jobbes for å gjøre de samiske lærerstillingene attraktive, da spesielt med tanke på de stillingene som er utenfor de samiske kjerneområdene. Digitale plattformer må fortsatt utvikles, og kanskje satses ennå sterkere på. I tillegg er det viktig å lage gode arenaer der samisk språk også kan blomstre fra et nybegynnernivå.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Arbeidsplasser som tar hensyn til natur og miljø og som er bærekraftige. Det er viktig å se nye muligheter innen det bestående. Det kan for eksempel bety at turistnæringer kan kombineres med tradisjonelle næringer. Det kan også være at nye bedrifter kan oppstå på grunn av innovasjon innen teknologi. Flere arbeidsplasser i fiskeindustrien i kystnære områder må på plass.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Jeg er mest berørt av språkopplæring og om forhold som elever utenfor de samiske kjerneområdene kan oppleve på skolene. Det er fordi jeg mener de blir diskriminert når de ikke får en fullgod opplæring med lærer på skolestedene.

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Mun lean valáštalli ja hárjehalan olu givrodaga ja oalle olu sávrodaga. Mun liikon oaggut mearas fatnasis ja stákkuin jogain ja jávrriin, obbalaččat liikon vánddardit luonddus. Mun áinnas pussen diŋggaid dahje ođasmahttán diŋggaid.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Lean vásihan olu stuora diŋggaid eallimis, stuorámus gal lea ahte lean ožžon guokte máná. Dasa lassin lean bajásšaddan bearrašis geat beroštit ja olbmáiguin ja oahppásiiguin. Muđui mu mielas lea juohke beaivi jo stuora vásáhus álgoálggus ja mii fertet eallit dás.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Áinnas geahčan de geahppa guoimmuheami TV:s ovdamearkka dihte «Bilfikserne». Muđui lea hárjehallan ja olgodaddan buorre vuoiŋŋasteapmi.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mus ii leat oktage earenoamáš ovdagovva, muhto bohtet ain buorit ovdagovat duos dás. Sáhttá leat ahte mu eadni ja áhčči doarjuba iežaska mánáid, áhkkubiid ja áddjubiid dahje máttaráhkkubiid ja máttaráddjubiid, sáhttá leat okta oahppi gean oahpaheaddji mun lean go son olaha iežas mihttuid buori vugiin, sáhttá leat muhttin gii lea áŋgiruššan, leamaš olu vuostebiekkát muhto ii leat vuollánan.

Bargu ja oahppu

Oahpaheaddji lášmmohallamis, servodatfágas ja media- ja gulahallanfágas Ishavsbyen joatkkaskuvllas. Lean adjunkta mas liigeoahppu ja lean gárven vuosttaš jagi valáštallandieđaga mastergrádas. Galggan geargat masteriin 2018 giđa. Lean bargan oahpaheaddjin Guovdageainnus ja Tromssas. Lean leamaš joavko- ja HMS jođiheaddji skuvlabáikkis. Mus leat maid vásáhusat eará bargodilálašvuođain.

Giella

Ipmirdan veahá sámegiela, muhto human dárogiela.

Politihkalaš duogáš

In leat ovdal leamaš mielde politihkas.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

( ... )

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Giella ja oahpahus, oahpponeavvubuvttadeapmi, resurssahálddašeapmi ja ovdánahttin sámi árbevirolaš eallinvuogis. Sámediggi ferte boahtit oidnosii ja šaddat áigeguovdilin, oažžut sámi jienasteddjiid/álbmoga beroštit.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

( ... )

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallopolitihkas lea eanaš leamaš sáhka geahpedit boazologu. Das leat váikkuhusat maid ii oktage lean vuordán, earret eará ahte nuorra boazodoallit eai birge go lea beare vuollegis boazolohku. Dát čájeha ahte politihkka lea leamaš boastut. Fápmojohtasiid ja ruvkkiid stuorra huksemat leat maid stuora áittan ja sisabahkken guovlluide maid boazodoallu jo atná, dat sáhttá maid čájehit ahte dárbbut eai vuhtiiváldo doarvái bures.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Berre doarjut doaimmaid mat ovddidit árktalaš eanandoalu sámi guovlluin. Dákko bokte oahpuid ja álggahandoarjjaortnegiid.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá sámediggi dahkat vai dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Sámi guolásteamis leat stuora hástalusat go ollu stuora investorat ostet guolástanvuoigatvuođaid ja garvet buktit guliid rusttegiidda mat leat gáttis, mii fas dagaha ahte šaddá unnán árvoháhkan gáttis. Riddo- ja vuotnaguovlluid smávva fatnasaččaide lea deaddun go stuorrát álggahuvvojit guollebiebmanrusttegat guollebivdofealttaide. Dat leat juo ásahuvvon báikkálaš mearraguollenáliid gođđosajiide ja billistit areálaid mearas. Lassin dasa leat hukseme mearkkašahtti turistaguolásteami, mii lea unnán regulerejuvvon.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Eatnigiella/vuosttašgiellaoahpahus ferte leat guovddážis áŋgiruššamis. Oahpponeavvobuvttadeami ja dan ruhtageavaheami ferte effektiviseret. Berre maid leat eambbo ovttasbargu sámegieloahpaheddjiiguin. Berre áŋgiruššat oččodit eambbo sámegieloahpaheddjiid. Sámi oahpaheaddjevirggit fertejit maid dahkkot eambbo geasuheaddjin, earenoamážit dat virggit mat leat olggobealde sámi guovddášguovlluid. Digitála lávddiid ferte ain ovdánahttit, ja soaitá fertet eambbo áŋgiruššat dása. Dasa lassin lea dehálaš ráhkadit buriid arenaid gos sámegiella sáhttá lieđđut álggahandásis.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Bargosajit mat vuhtiiváldet luonddu ja birrasa ja mat leat ceavzilat. Lea dehálaš oaidnit ođđa vejolašvuođaid das mii lea juo ceavzán. Ovdamearkka dihte sáhttá mearkkašit ahte turistaealáhus sáhttá kombinerejuvvot árbevirolaš ealáhusain. Sáhttet maid leat ođđa fitnodagat mat čuožžilit go teknologiija ovdána. Fertejit maid eanet bargosajit guolástanindustriijas riddolagas guovlluin.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Áššit mat munnje leat čuohcan eanemusat leat giellaoahpahus ja áššit maid oahppit olggobealde sámi guovddášguovlluid, sáhttet vásihit skuvllas. Dat čuhcet go mun oaivvildan ahte sii vealahuvvojit go eai oaččo doarvái buori oahpahusa mas lea oahpaheaddji báikkis skuvllas.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.