Hopp til innhold

Grethe Anita Andersen – listetopp for Frp i Vesthavet valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Grethe Anita Andersen

Listetopp Grethe Anita Andersen

Foto: Bibben

Valgkrets/válggabijrra: Vesthavet/Viestamera
Parti/belludahka: Frp/Åvddånimbelludahka
Navn/namma: Grethe Anita Andersen
Alder/jage: 51
Sivilstand/sivijladille: Gift. Válldum

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Saueavl

Hva er det største du har opplevd i livet?
Å få barn

Hva gjør du når du skal koble av?
Går tur, fisker

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Bestemor, hennes ærlighet

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Hjelpepleier i Meløy kommune, bonde. Utdannet agronom og hjelpepleier.

Morsmål/språk

Norsk

Politisk bakgrunn:

Hvor lenge har du vært aktiv i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Aktiv siden 2003 i Meløy kommunestyre. Ikke vært på sametinget.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?
Sametingets innsigelsespraksis, språk og rovdyr

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?
Utvikle samisk språk og kultur

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?
Viktig å utnytte ressursene

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?
Den må være bærekraftig

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?
Det bør ikke sametinget blande seg bort i, det er en sak for landbruksdepartementet.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?
Det bør ikke sametinget blande seg borti, det er en sak for fiskeridepartementet.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?
Kartlegge og så prioritere

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?
Naturbaserte

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?
Rovdyrpolitikk

Sámegiellaj:
Ietjat berustime

Makkir budáldusá li dujna?
Sávttsasahkkidibme.

Mij la duv stuorámus muossádibme?
Mánájt oadtjot.

Gåktu ájidalá?
Váttsatjav, guolliv.

Gut la duv stuorámus åvddågåvvå ja manen?
Áhkko ja suv vágesvuohta.

Bargo ja åhpadus

Viehkkesujttár Meløya suohkanin, båndor. Agronåvmmå- ja viehkkesujttáråhpadusáv låhkåm.

Iednegiella/Giella

Dárogiella

Politihkalasj duogásj

Sæbrram Meløya suohkanstivrraj jages 2003. Iv la Sámediggeájrrasin åvddåla læhkám.

Vájmmoássje

Makkir ássjijt tjalmosta?

Sámedikke vuosteldimdábev, gielav ja urudisájt.

Mij la duv mielas Sámedikke stuorámus hásstalus boahtte gávddaj?

Åvddånahttet sámegielav ja kultuvrav.

Tjielggi manen/manen minerálla- ja gruvvovidnudagá e galga dåjmajt ásadit sáme guovlojn?

Ájnas la resursajs ávkástallat.

Tjielggi jus duv mielas udnásj boatsojæláduspolitihkka la buorre jali ij. Mij sjattaluluj ájnnasamos ássje boatsojæláduspolitihka hárráj boahtte gávda?

Viertti liehket guoddelis.

Ednambarggo, majna máhttá Sámedigge viehkedit váj nuorra ulmutja joarkki/álggi ednambargojn?

Sámedigge ij galga dáj ássjijda segadit, dat gullu ednambarggodepartemænntaj.

Mij la guolástime stuorámus hásstalus Sámen? Gåktu máhttá Sámedigge viehkedit váj smávep oasálasste aj viessomuháv guolástimes oadtju?

Sámedigge ij galga dáj ássjijda segadit, dat gullu guolástimdepartemænntaj.

Gåktu bierri Sámedigge látjet dilev nanodittjat sámegielajt boahtte gávdan?

Guoradallat ja de vuorodit.

Makkir ådå barggosajijt la ájnas boahtte gávdan vuorodit?

Luondobargojt.

Makkir ássje la duv ienemusát vájkkudam ja manen?

Urudispolitihkka.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen