Hopp til innhold

Line Van Gemert – listetopp for Høyre i Gáisi valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Line Van Gemert

Line Van Gemert leser krimbøker, jogger, sykler eller går tur i Lyngsalpene når hun skal koble av.

Foto: LarsAndersen.no / Høyre

Valgkrets/válgabiire: Gáisi
Parti/bellodat: Høyre/Olgeš
Navn/namma: Line van Gemert
Alder/ahki: 44
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. 2 barn + 3 bonusbarn / Ovttasássi, 2 máná ja 3 skeaŋkamáná

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
​Friluftsliv, styrketrening, politikk :-)

Hva er det største du har opplevd i livet?
Få barn. Lykkes med prosjekter og glede familie og andre mennesker

Hva gjør du når du skal koble av?
Leser krimbøker, jogger, sykler eller går tur i Lyngsalpene

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Jeg ser opp til sterke kvinner som påtar seg ansvar, "baner vei" og løfter frem andre mennesker rundt seg. Erna Solberg er en slik kvinne. Mitt største forbilde er nok min bestemor, et varmt og godt menneske som alltid var der for oss barnebarna ...

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere? Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jobber i dag "fullt og helt" som frilanser. Tar ulike oppdrag for privat næringsliv og kommunal sektor. Jobber med prosjekter, events, spillemidler, anbud, søknader, friluftsliv og kultur. Underviser i barne- og ungdomsskole ved behov. Har egen bedrift med salg og service av snøscootere, påhengsmotorer, utleie av biler på Lyngseidet. Jeg er styreleder i nyoppstartet opplevelses/reiselivsselskap og forsøker også å få startet ny virksomhet: ny kafe/ bakeri bedrift i Lyngen. Jeg er også varaordfører i Lyngen og representerer Høyre.

Jeg er utdannet pedagog og har tatt lærerutdanning ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Har mellomfag pedagogikk og tatt styrekompetanse ved BI. Har jobbet som lærer i Lyngen, rektor i Nordkapp (Gjesvær), prosjektleder i Puls Lyngen, Kulturkonsulent i Lyngen og konsulent for Norfrakt transport.

Morsmål/språk

Norsk bokmål

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Er nå inne i min andre periode i Lyngen kommunestyre som representant for Høyre. Er i dag fast medlem av k-styre og formannskap. Har tidligere vært leder av unge Høyre. Er også varaordfører. Har tidligere ikke vært representant til sametingsvalget, men gleder meg til å sette meg mer inn i samiske saker.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

  • Alle samer skal ha lik rett til å lære språket
  • Gratis samiskkurs gir voksne og unge muligheten til å utvikle sitt språk og sin identitet
  • Gi alle som bor innenfor og utenfor språkforvaltningsområder lik mulighet til a lære å utvikle sitt språk
  • Gode språkkunnskaper hos voksne er viktig for både å revitalisere og styrke språkkunnskaper hos barn og unge

Jeg mener at alle som ønsker bør ha lik mulighet til å lære samisk, uavhengig av bosted. I dag må det være et minimum antall elever for at samisk som andrespråk gis i skoler utenfor forvaltningsområdet. Noen steder har elevene kanskje måttet ta undervisningen på kveldstid, eller foreldrene må ha valgt bort et annet fag for at barnet skal kunne få muligheten å lære samisk. En bør dermed se om undervisningsmodellen og måten undervisningen er organisert på kan gjøres bedre. Blant annet ønsker jeg å øke digitalisert språkopplæring for skole og barnehage. Det kan gjøre at kommuner med få elever og barnehagebarn som vil ha opplæring i samisk, kan gi et tilbud til flere.

  • Digitale løsninger gjør at flere får lære samisk
  • Bevare og videreutvikle samisk språk
  • Modernisere språkopplæringen

Styrking av sjøsamisk identitet/selvfølelse gjøres gjerne ved styrking av språket. Sametinget kan se på mulighet for omprioriteringer av samisk lærere og bygge opp et språkkurs i moduler som ligger tilgjengelig på Sametingets nettside, hvor du enkelt kan logge deg inn å gjennomføre kursene. Gjerne med en påmeldingsavgift. Finansiering gjennom blant annet omprioriteringer, nye løsninger ... Digitalisering kan gjennomføres ved å benytte folkebibliotekene sine studierom/studiesenter. Streaming fra Sametinget og benytte eksisterende samisk lærere til dette arbeidet.

– Øke uttak av rovdyr som er til ulempe for beitenæringen

Stadig flere beitedyr (sau og rein) skades og drepes av gaupe, jerv, ulv og ørn. I tillegg til lidelser for dyrene, økonomiske tap for bonde og reineier bidrar rovdyr tap til at flere forlater næringen og gir opp næringen. Det må dermed raskt settes inn tiltak for bedre uttak av rovdyr som er til ulempe for næringen i de ulike områdene.

– Øke samarbeid og forståelse for hverandre mellom lokaldemokratiet og forvaltning på Sametinget. Forenkle arbeid med planarbeid gjennom flere, faste og tidligere konsultasjoner. Dersom man får til gode konsultasjonsprosesser kan de bidra til at tiltak kan gjennomføres smidigere og raskere, og kan hindre klager i ettertid og forhåpentligvis gi økt forståelse for alle parter.

– Styrke Sametingets tilskuddsordning, få raskere saksbehandling og tilrettelegge for samisk reiseliv slik at arbeidsplasser består og nye kan skapes.

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Utvikling og styrking av samisk språk gjennom nye løsninger og læremåter. Samarbeid og sameksistens mellom etablerte næringer og nye næringer.

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Mineralvirksomhet er helt nødvendig i enkelte områder. I områder med eksisterende næring, skal dette ikke hindre eller være på bekostning eller være til særlig ulempe eller hindre etablert næring.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Det er viktig å levere kvalitetsmat til forbrukerne. Næringa må optimalisere drifta og det må være samsvar mellom antall dyr og tilgjengelig beiteområder og få mer lønnsom drift. Næringa kan gjerne ha samarbeid med reiselivsnæringen å utnytte det potensialet som er i forhold til et særlig økende antall besøkende i nord, eller selv utvikle nye produkter. En må se på hvordan avgiftspolitikken fungerer og hva som kan forbedres her.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Norske bønder har gjennom historien vært en del av fundamentet i samfunnet vårt, og det skal det fortsatt være. Det må bli enklere og mer attraktivt for unge å overta gårdsbruk. Det bør fortsatt være egne støtteordninger for tilskudd for unge i etablererfasen, i tillegg bør det kunne etableres mentor funksjoner for dem som behøver dette, eller ser nytten av en slik ordning.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Fortsatt sikre mottak slik at kyst- og fjordfiskere får levert fangstene sine. Videre må Sametinget ha støtteordninger, til kjøp av båter. Se mer på hvordan Havbruksnæring og ordinært fiske ikke er til hinder for hverandre.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Det tar kun en generasjon for å miste sitt språk, men flere generasjoner for å vinne det tilbake ...

Dette må vi ta på alvor. Språk er en svært viktig kultur- og identitetsbærer og alle med samisk bakgrunn som ønsker, bør få mulighet til å lære språket. Det er dermed viktig å prioritere utviklingen av samiske læremidler.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Bærekraftig utvikling av fiskeri og havbruksnæringen. Få lønnsomme arbeidsplasser i sameksistens med etablerte næringer, innovasjon, utvikle reiselivet og skape nye produkter sammen.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Opplysningsvesenets fond og deres forvaltning av eiendommer som tidligere tilhørte kirken. Fondet legger beslag på store områder i mange kommuner. Fondet vil ikke selge eiendommer til næringslivet eller forlanger priser som gjør at ingen har mulighet til å kjøpe. Private næringsaktører har problemer med å få forlenge avtaler om videreleie av eiendommer de har festet i årstider. Det gjør at utvikling stanser opp og usikkerhet med videre drift og innovasjon er vanskelig. Aktører vet ikke hva festeleie blir ved neste regulering av avgift og det blir problematisk å fortsette driften. I tillegg bidrar fondet med svært få midler til kirker i landet vårt. Kostnadene til kirkebygg og kirkegårder er det kommunene som har ansvaret for. Fondet oppfyller dermed ikke sitt eget formål som er å komme Den norske kirke til gode ... Her ønsker jeg at nasjonale myndigheter kommer på banen og oppløser fondet, slik at kommunene selv kan forvalte eiendommene til det beste for lokalsamfunnet.

Sámegilli:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Olgoáibmoeallin, givrodathárjehallan ja politihkka.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Šaddat eadnin. Lihkostuvvat prošeavttaiguin. Illudahttit bearraša ja eará olbmuid.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Logan krimgirjjiid, viegan, sihkkelasttán dahje váccán Lyngsalpeniin.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Mu stuorámus ovdagovva gal lea mu áhkku. Liekkus ja buorre olmmoš gii lei álo dás iežas áhkkubiidda.

Bargu ja oahppu

Barggan luođubargin. Barggan iešguđet bargguid priváhta ealáhuseallin- ja kommunála sektoriin. Barggan earet eará prošeavttaiguin, doaluiguin, kultuvrrain, olgoáibmoeallimin ja ohcamiiguin. Barggan maid muhtomin oahpaheaddjin mánáid- ja nuoraidskuvllas. Mus lea skohterfitnodat Ivgumuotkkis gos sihke vuovddán ja divuhan skohteriid, fanasmotovrraid ja láigohan biillaid. Mun lean maid stivrrajođiheaddji ovtta ođđa vásáhus- ja mátkkeealáhusfitnodagas ja lean maid geahččaleame álggahit ođđa kafea/láibbohaga Ivgui. Dasa lassin lean mun várresátnejođiheaddji Ivgus. Mus lea pedagoga oahppu.

Giella

Dárogiella

Politihkalaš duogáš

Lean Ivgu suohkanstivrras ja ovddastan Olgeža. Lean ovdal jođihan Olgeža nuoraidbellodaga. In leat ovdal leamašan sámediggeáirrasin, muhte illudan álgit bargat sámi áššiiguin.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Sámegillii. Sihke seailluhit ja ovddidit sámegiela, ja maiddai ođasmahttit giellaoahpahusa. Mu mielas lea dehálaš ahte buot sápmelaččain galgá leat riekti oahppat sámegiela, gos dál orošedje ja man boarrásat ležžet. Geahpedit boraspiriid mat váikkuhit guohtunealáhusaide. Buoridit báikkálašdemokratiija ja Sámedikki ovttasbarggu ja áddejumi daid gaskkas. Nannet Sámedikki stáhtadoarjjaortnega, oažžut jođánat áššemeannudeami ja heivehit sámi mátkkeealáhusa vai bargosajit seilot ja lassánit.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Sámedikki stuorámus hástalus lea ovddidit ja nannet sámegiela ođđa čovdosiid ja oahpahusaid bokte. Okta stuorra hástalus maid Sámediggi ferte čoavdit lea ovttasbargu ja ovttaseallin ásahuvvon ja ođđa ealáhusaid gaskkas.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Mineráladoaibma lea áibbas dárbbašlaš muhtin guovlluin. Guovlluin gos lea juo ealáhus, ii galgga mineráladoaibma hehttet dahje áktánasat heađuštit ja váikkuhit ásahuvvon ealáhusaide.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Mu mielas lea dehálaš buvttadit kvalitehtabiepmu. Ealáhus ferte optimaliseret doalu, ja boazolohku ja guohtuneatnamat fertejit oktiiheivehuvvot, ja ealáhus ferte šaddat eambbo gánnáhahttin. Dáppe davvin fitnet eanet ja eanet guossit. Dás sáhtášii boazodoallu diinet jus álget ovttasbargat mátkeealáhusaiguin dahje ieža ráhkadit ođđa gálvvuid maid vuvdet gussiide. Ferte iskat movt divatpolitihkka doaibma, ja maid dás sáhttá buoridit.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Návetdoallu ferte šaddat eambbo geasuheaddjin nuoraide, ja ferte šaddat álkit nuoraide váldit badjelasaset návetdoalu. Ruhtadoarjja nuoraide geat álget návetdoaluin berre ain bissut, dasa lassin berrešedje álggahuvvot mentor- dahje rávvenfálaldagat sidjiide geat dan dárbbašit dahje geat oainnášedje ávkki das.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat nu ahte dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Joatkit sihkkarastit dustehagaid vuoi mearra- ja vuotnaguolásteaddjit besset buktit guliid dustehagaide. Viidásit ferte Sámediggi ásahit doarjjaortnegiid fanasoastimiidda. Galggašii iskat movt mearradoalloealáhusa ja dábálaš oagguma sáhttá heivehit nu ahte eai hehtte nubbi nuppi.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

“Okta buolva nagoda akto massit giela, muhte máŋga buolvva dárbbašuvvojit jus dán gálga vuoitit ruovttoluotta”. Dán mii šaddat duođalaččat váldit. Giella lea dehálaš kultur- ja identitehtaguoddi ja buohkat geain lea sámi duogáš galggašdje beassat oahppat giela jus háliidit. Danne lea dehálaš vuoruhit ráhkadit sámegiel oahpponeavvuid.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Ceavzilis ovdáneapmi guolástusas ja mearradoalloealáhusas. Ásahit gánnáhahtti bargosajiid ovttasráđiid dálá ealáhusaiguin, ođđafuomášeamit leat dehálačča, ovdánahttit mátkkeealáhusa ja ráhkadit ođđa gálvvuid ovttasráđiid.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Čuvgehusdoaimmahusa foanda ja sin hálddašeapmi eatnamiin mat ovdal gulle girkui. Foanda oamasta stuorra guovlluid máŋgga suohkanis. Foanda ii háliit vuovdit eatnamiid ealáhusaide, dahje juo gáibidit nu alla hattiid ahte ealáhusat eai nagot oastit eatnamiid. Priváhta ealáhusaktevrrat bártidit go háliidit guhkidit láigoáiggi eatnamiin maid foanda eaiggáda. Ná bisána ovdáneapmi ja nu šaddá váttis plánet boahtteáiggi. Aktevrrat eai dieđe man divrrasin láigu šaddá, ja nu šaddá váttis joatkit fitnodagain. Dasa lassin foanda addá hui unnán ruđaid norgga girkuide. Suohkanat váldet ovddasvástádusa máksit girkohuksemiid ja girkogárddiid fuolaheami ovddas. Dasto foanda ii doalat iežas ulbmila, veahkehit Norgga Girku. Mun sávan eiseválddit heaittihit foandda, vuoi suohkanat besset ieža hálddašit eatnamiid.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.