Hopp til innhold

Elisabeth Erke – toppkandidat for Arbeiderpartiet i Østre valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Elisabeth Erke

Elisabeth Erke går gjerne ut i naturen, eller reiser bort, når hun skal koble av.

Foto: Privat

Valgkrets/válgabiire: Nuorta válgabire-Østre valgkrets
Parti/bellodat: Bargiidbellodat-Arbeiderpartiet
Navn/namma. Elisabeth Erke
Alder/ahki: 54
Sivilstand/siviiladilli: Skilt. Earránan.

Interesser

Hvilke hobbyer har du?
Være ute i naturen. Lese.

Hva er det største du har opplevd i livet?
Privilegiet ved å få egne barn

Hva gjør du når du skal koble av?
Går ut i naturen, eller reiser bort til andre steder. Lager et bål.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?
Dalai Lama, på grunn av hans klare formidling om toleranse og respekt for hverandre, likeverdighet.

Jobb og studier

Hva jobber du med i dag og hvilke jobber har du hatt tidligere?

I dag jobber jeg som museumsleder i Tana museum, elvesamisk museum, som er en del av Tana og Varanger museumssiida. Har hatt jobben siden august 2013.

Før det kom jeg fra skoleverket. Min siste jobb i skolen, var som rektor i en privat grunnskole 1–10 i Oslo sentrum, Nyskolen i Oslo.

Jeg har hatt diverse stillinger i grunnskolen i Akershus, Oslo og Tana. Men totalt sett har jeg erfaring både fra offentlig,- privat og spesialskoleverket i Norge.

Hvilken utdanningsbakgrunn har du?

Jeg er utdannet lærer ved den tidligere Alta lærerhøgskole på 80 tallet.

Senere har jeg tatt videreutdanning innen spesialpedagogikk, veiledning, mentoring og coaching. I tillegg har jeg skrevet på en master i pedagogikk, om politikk og feminisme. Alt dette ved Universitetet i Oslo.

I tillegg har jeg pendlet mellom å bo i Norge og Sveits i 20 år (1998–2012) Tenker at det ga meg kompetansen i å betrakte den samiske kulturen over en lang distanse, og over mange landegrenser.

Som 13 åring bestemte jeg meg for å bli lærer, fordi jeg ville være med på å gjøre skolen mer praktisk enn det den var på 70 tallet. Derfor ble det teknisk tegning, husmorskole og folkehøyskole, i stedet for vanlig gymnas. Senere ble det gymnasfag for å komme inn på lærerskolen som 22 åring.

Morsmål/språk

Snakker både samisk og norsk.

Samt tysk, fransk og engelsk.

Politisk bakgrunn

Hvor lenge har du vært med i politikken? Hvilke partier har du representert? Har du vært sametingsrepresentant?

Jeg har tidligere være vararepresentant for Sp (Senterpartiet) 1997-2001, på Sametinget.

Jeg skiftet til Arbeiderpartiet i 2003, i hovedsak på grunn av det sosialdemokratiske og den kvinnepolitiske profil. Er fortsatt veldig opptatt av distriktspolitikk og primærnæringer som jeg anser som noe av det viktigste i vårt land, og som jeg ønsker skal være mangfoldig, og ikke markedsøkonomisk styrt.

Nå er inne i min første periode i kommunepolitikken, som varaordfører i Tana kommune, og hovedutvalgsleder i HOOK (Hovedutvalget for Omsorg, Oppvekst og Kultur). Og kvinnepolitisk kontakt i Tana Ap.

Uten om dette var jeg aktiv studentpolitiker når jeg var lærerstudent i Alta på 80-tallet. Satt i LNL (Landsstyret for Norges Lærerstudenter) i flere år som samisk representant.

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

  • Samisk helse og utdanningsspørsmål
  • Rettighetsspørsmål i Sápmi
  • Få fram det store mangfoldet som det samiske i moderne tid representerer
  • At samene må få en tydelig og klar stemme også på stortingsnivå

Hva mener du er den største utfordringen sametinget må løse i kommende periode?

  • Styrke utviklingsmulighetene i sårbare samiske områder som det skoltesamiske, sør-, lule- og pitesamiske.
  • Styrke økonomien i kommunene slik at de generelt kan utvikle den samiske siden av samfunnet
  • Sannhetskommisjonens arbeid
  • forbedre språkutviklingssituasjon i hele Norge og Norden, på tvers av grensene
  • Samt den økonomiske situasjonen på Sametinget, med økende arbeid og utbredelser av å utvikle de samiske interessene over hele landet (økonomi)
  • Det å få nok midler til utvikling av samiske institusjoner som samisk barneteater, museer og andre kultursteder (økonomi)

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Vi kan ikke ha et generelt forbud. Drift må vurderes i hvert enkelt tilfelle og sak, der naturforhold og samiske næringsinteresser må tas i betraktning.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

En reindriftspolitkk må vel utvikles hele tiden? En politikk som både klarer å ta vare på tradisjoner, men som også innbefatter en modernisering for framtiden. Jovsset Ánte saken viser oss at her står vi ovenfor utfordringer og problemer som må løses, og kommer til å prege den framtidige utformingen av reindriftspolitikken.

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Ved å fortsette å belyse hva samisk landbruk kan være. Småbruksatsing, kombibruk og alternative landbruksformer i tillegg til store bruk etc.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Større fokus på den sjøsamiske kulturen som også innebærer egne rettigheter og større fokus på egne fiske tradisjoner og metoder.

De samiske språk, hvordan bør sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Utvikle rekrutteringstiltak slik at flere ønsker å bli lærere, slik at vi har nok kompetanse. Øke antall undervisningstimer pr. uke for andrespråksundervisningen. Styrke de institusjonene som arbeider med å fremme samisk som første språk. (sør- og lulesamisk, skoletesamisk, pite,- og nordsamisk)

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

Samiske barnehager, skoler og kulturarbeidsplasser. Turisme og reiseliv.

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

  • For min del vil jeg si Grenseoverskridende skolesamarbeid Norge-Finland, Tana og Utsjok kommuner, Sirbmá skuvla og Utsjok skole. Denne saken synliggjør den kulturelle splittelsen som oppstår når to stater deler opp et folk, en kultur og vi plutselig må forholde oss til to helt forskjellige lovverk som f.eks. skoleverk, som det sies ikke kan forenes fordi de er for ulike. At man har hatt dette grenseoverskridende samarbeidet de siste 25 år har vært med på å revitalisere det samiske på finsk side, i Utsjok kommune. Det er helt utrolig at en liten bygd som Sirbmá har klart det.
  • Det blir også naturlig å trekke fram Tanaavtalen som ble satt til side, og de nye fiskereglene som trådte i kraft nå i 2017. Hvor var de samiske interessene i en slik sak? Det grenseoverskridende samarbeidet?

Sámegillii:

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Luonddus vánddardit. Lohkat girjjiid.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Riggodat oažžut iežan mánáid.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Manan lundui, dahje mátkkoštan eará báikkiide. Cahkkehan dola.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Dalai Lama, su čielgasit ovddidan dásseárvvu, gierdevašvuođa ja gudnejahttima nuppi nubbái.

Bargu ja oahppu

Dál barggan museajođiheaddjin Deanu museas, mii lea okta oassi Deanu ja Várjjat museasiiddas. Lean bargan doppe 2013 borgemánu rájes. Dan ovdal bohten skuvladoaimmas. Mu maŋemus bargu skuvllas lei rektorin priváhta vuođđoskuvllas Oslo guovddážis, «Nyskolen» Oslos. Mus leat maid leamaš iešguđet virggit vuođđoskuvllain Oslos, Deanus ja Akershusas. Ollislaččat mus leat bargovásáhusat sihke almmolaš,- priváhta ja erenoamášskuvladoaimmas Norggas. Mun lean váldán oahpaheaddjeoahpu ovddeš Oahpaheaddjeallaskuvllas Álttás 80-logus. Maŋit áiggis válden lassioahpu erenoamášpedagogihkkas, bagadallamis, rávvemis ja «coachingas». Lean vel čállán masterčállosa pedagogihkas, politihka ja feminisma birra. Visot dáid dahken Universitehtas Oslos.

Dasa lassin lean dearbbadan orrut Norggas ja Sveitsas 20 jagi (1998-2012). Mun jurddahan ahte dat attii munnje máhtu dárkkuhit sámi kultuvrra olggobealde Sámi ja máŋggaid riikkarájá duohken.

Ledjen 13 jahkásaš go mearridin šaddat oahpaheaddjin, go mun áigon leat mielde skuvlla oččodit eambbo praktihkalažžan go maid lei 70-logus. Danin álgen teknihkalaš tevdnemii, ruovttudikšunohppui ja álbmotallaskuvlii, ovdalii go dábálaš logahahkii. Maŋŋelaš vázzen logahatfágaid vuoi bessen oahpaheaddjeohppui 22-jahkásažžan.

Giella

Human sihke sámegiela ja dárogiela. Human maiddái duiskkagiela, fránskkagiela ja eaŋgalasgiela.

Politihkalaš duogáš

Mun lean ovdal leamaš várrelahttun Guovddášbellodaga ovddas 1997-2001 Sámedikkis. Mun molson Bargiidbellodahkii 2003:s, stuorámus ákkat ledje sosiálademokráhtalaš ja nissonpolitihkalaš profiila. Mun beroštan ain hui olu guovllupolitihkas ja vuođđoealáhusain, maid mun ain oaivvildan leat daid deháleamos áššiid searvvis min riikkas, ja maid mun sávan galget leat girját, eai ge márkanekonomiija stivrra vuolde.

Dál lean vuosttaš áigodagas suohkanpolitihkas, várresátnejođiheaddji Deanu suohkanis, ja Ovdamoraš-, bajásšaddan- ja kulturáššiid váldolávdegottijođiheaddji. Ja nissonpolitihkas lean dat geainna galgá váldit oktavuođa Deanu Bargiidbellodagas.

Earret dan de ledjen aktiivvalaš studeanttapolitihkkár go ledjen oahpaheaddjestudeantta Álttás 80-logus. Mun čohkkájin LNL:s (Landsstyret for Norges Lærerstudenter) máŋga jagi sámi ovddasteaddjin.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Sámi dearvvasvuhtii ja oahpahusáššiide. Vuoigatvuođaáššit Sámis. Oažžut ovdán dan stuora máŋggabealatvuođa maid sámevuohta ovddasta ođđa áiggis. Sápmelaččat galget oažžut čielga jiena maiddái Stuoradiggedásis.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Nannen ovdánanvejolašvuođaid rašes sámi guovlluin, ovdamearkka dihte nuortalaš, lulli, julev, ja bihtán sámi guovlluin. Nannet ekonomiija suohkaniin vuoi sáhttet obbalaččat ovdánahttit sámi beali servodagas. Duohtavuođakommišuvnna bargu. Buoridit giellaovdánahttindili Norggas ja Davviriikkain, rastá rájáid. Seammás maiddái nannet ekonomalaš dili Sámedikkis, gos lassánit barggut go ovdánahttet sámi beroštumiid miehtá Norgga. Oažžut doarvái ruđa ovdánahttit sámi institušuvnnaid dego sámegielat mánáidteáhtera, museaid ja eará kulturbáikkiid.

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Mis eat sáhte obbalaččat hilgut daid. Doaimma ferte árvvoštallat juohke eaŋkiláššis, luonddudilálašvuođat ja sámi ealáhusberoštumit fertejit árvvoštallot.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Boazodoallopolitihkka gal ferte ovdánit čađat? Politihkka mii nagoda váldit vára árbevieruin, muhto maiddái fátmmasta ođasmahttima boahtteáiggis. Jovsset Ánte ášši čájeha midjiide ahte mis leat váttisvuođat ja hástalusat maid fertet čoavdit, ja mat bohtet báidnit boahttevaš boazodoallopolitihka hábmema.

Eanandoallu, maid sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Joatkit čuvgehit mii sámi eanandoallu sáhttá leat. Smávvadoalluáŋgiruššan, lotnolasdoallu ja alternatiiva eanandoallohámit lassin stuorra doaluide.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat vai dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Atnit mearrasámi kultuvrra eambbo guovddážis, dat maid mielddisbuktá daid iežaset vuoigatvuođaid ja stuorát fokus mearrasámi oaggun árbevieruide ja vugiide.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Ovdánahttit rekruterendoaimmaid vuoi eambbosat háliidit šaddat oahpaheaddjin, vuoi mis lea doarvái máhttu. Lasihit oahpahusdiimmuid juohke vahkku nubbingiellaoahpahusas. Nannet institušuvnnaid geaid bargun lea ovddidit sámegiela vuosttašgiellan (lulli,- ja julevsámegiela, skoaltasámegiela, bihttán,- ja davvisámegiela).

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Sámi mánáidgárddiid, skuvllaid ja kulturbargosajiid. Turisma ja mátkeeallinealáhus.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Mu bealis logan ahte lea rájárasttildeaddji skuvlaovttasbargu Norgga-Suoma, Deanu ja Ohcejoga gielddaid, Sirpmá skuvlla ja Ohcejoga skuvlla gaskkas. Dát ášši čalmmustahttá háddjehusa mii gártá go guokte stáhta juohkiba ovtta álbmoga, ovtta kultuvrra ja man geažil mii fáhkka fertet čuovvut goabbatlágan láhkaortnegiid, skuvladoaimma man eai loga sáhttit ovttastuvvat go leaba beare guovtteláganat. Dát rájárasttildeaddji ovttasbargu maŋemus 25 jagi, lea leamaš mielde ealáskahttimin sámevuođa suomabealde, Ohcejoga gielddas. Dat lea áibbas jáhkkemeahttun ahte ná unna giláš go Sirbmá lea dan nagodan. Lea maid lunddolaš geassit ovdán Deanusoahpamuša mii bidjui eret, ja daid ođđa guolástannjuolggadusaid mat doaibmagohte dál 2017:s. Gos ledje sámi beroštumit dán áššis? Ja rájárasttildeaddji ovttasbargu?

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.