Hopp til innhold

Renate Fagerness – listetopp for SV i Ávjovárri valgkrets

NRK Sápmi og Ávvir har bedt om at listetoppene i hvert parti, som stiller til sametingsvalget 2017, svarer på noen spørsmål om seg selv. Her er én av kandidatene:

Renate Fagerness

Når Renate Fagerness skal koble av, tilbringer hun tiden med familien.

Foto: Privat

Valgkrets/válgabiire: Ávjovárri
Parti/bellodat: Sosialistisk Venstreparti. Sosialisttalaš Gurutbellodat
Navn/namma: Renate Fagerness
Alder/ahki: 33
Sivilstand/siviiladilli: Samboer. Ovttasássi

Interesser

Hvilke hobbyer har du?

Familie og friluftsliv, lese, håndarbeid.

Hva er det største du har opplevd i livet?

Det største i livet, å bli mor.

Hva gjør du når du skal koble av?

Tilbringer tid med min familie.

Hvem er ditt største forbilde og hvorfor?

Her blir det nok litt klisje, men mitt største forbilde er min mor. Beundrer hennes styrke, og hva hun gjør for sine barn og barnebarn.

Jobb og studier

Autorisert Hjelpepleier, ansatt i Porsanger kommune, jobber på Trekløveret.

Er også frikjøpt hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Porsanger.

Fullført yrkesfag på videregående skole

Morsmål/språk

Snakker norsk, tar samisk kurs. Forstår litt, men ikke nok til å holde en samtale

Politisk bakgrunn

Ganske fersk innen politikken, kun hatt tilhørighet til SV.

Har vært aktiv innen Fagforbundet som ungdomstillitsvalgt

Hjertesaker

Hvilke saker vil du fokusere på?

Språk, kultur, barn og helse

Hva mener du er den største utfordringen Sametinget må løse i kommende periode?

Dette får vi komme tilbake til

Forklar hvorfor/hvorfor ikke mineral- og gruvebedrifter skal få lov til å opprette og starte med drift i samiske områder?

Det er viktig at reindriften får beholde sine viktige arealer, og ikke mister dem til storsamfunnets utbygging.

Forklar om du syns at dagens reindriftspolitikk fungerer eller ikke. Hva blir den viktigste saken i forhold til reindriftspolitikken i kommende periode?

Dette får vi komme tilbake til

Jordbruk, hva kan Sametinget bidra med til å sikre at unge kan fortsette med/ etablere seg i næringen?

Være med på å sikre inntektsutviklingen i næringen, se på hva som kan gjøres av andre tiltak.

Hva er den største utfordringen fiskerinæringen står overfor i Sápmi? Hvordan kan Sametinget bidra til at også de mindre utøverne kan livnære seg med fiske?

Det å etablere seg som fisker i dag, har blitt for dyrt. Fiskerettigheten har blitt en handelsvare som smales på stadig færre hender. Vi må jobbe for å få fiskerettighetene tilbake til våre kystsamfunn. Vi må se på hva som kan gjøres av andre tiltak.

De samiske språk, hvordan bør Sametinget tilrettelegge for at de styrkes i kommende periode?

Støtte opp om prosjekter som "Snakk samisk til meg" og "snakk samisk med barnet", legge til rette for at det kan utvikles mer for barn på de samiske språkene. Jobbe for at det skal være gode muligheter for å lære samisk på skolen, i barnehager og for dem som har mistet sitt samiske språk av ulike årsaker.

Hvilke nye arbeidsplasser er viktige å satse på i kommende periode?

(Ikke svart)

Hvilken sak har berørt deg mest hittil og hvorfor?

Hvilken sak som har berørt meg mest hittil er vanskelig å svare på, for en vil ikke utelukke noe. Men at Språk står meg nært er ikke til å stikke under en stol. Er selv med i språkkampanjen "Snakk samisk med barnet", hverken jeg eller min samboer snakket samisk da vi begynte. Men gjennom kampanjen har vi fått nytt mot til å ta til oss språket, for våre barn, og for deres identitet.

Beroštumit

Makkár astoáigedoaimmat leat dus?

Bearaš, olgodaddan, lohkan ja giehtabarggut.

Mii lea dat stuorámus maid leat vásihan eallimis?

Šaddat eadnin.

Maid dagat go áiggut vuoiŋŋastit?

Golladan áiggi iežan bearrašiin.

Gii lea du stuorámus ovdagovva ja manne?

Lea hui klišea, muhto mu stuorámus ovdagovva lea mu eadni. Anán árvvus su givrodaga, ja dan maid son bargá iežas mánáid ja áhkkubiid ovddas.

Bargu ja oahppu

Autoriserejuvvon veahkkebargi, virgáduvvon Porsáŋggu suohkanis, barggán «Trekløveris». Lean gárven fidnofága joatkkaskuvllas.

Giella

Dárogiella

Politihkalaš duogáš

Lean ain oalle ođas politihkas, lean dušše ovddastan SG. Lean aktiiva leamaš Fágalihttus nuoraidluohttevašolmmožin.

Váibmoáššit

Makkár áššiide áiggut bidjat fokusa?

Giella-, kultur-, mánáid- ja dearvvasvuođaáššiide.

Mii lea du mielas eanemus hástaleaddjin maid Sámediggi ferte čoavdit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii

Čilge manne/ manne eai galggašii minerála- ja ruvkefitnodagat oažžut lobi ásahit ja álggahit doaimmaid sámi guovlluin?

Lea dehálaš ahte boazodoallu beassá bisuhit dan dehálaš areálaid, ii ge massit daid stuoraservodaga huksemii.

Čilge doaibmá go dálá boazodoallopolitihkka vai ii. Mii šaddá deháleamos ášši mii guoská boazodollui čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Eanandoallu, movt sáhttá Sámediggi dahkat sihkkarastin dihte ahte nuorat sáhttet joatkit/ álgit ealáhusain?

Sihkkarastit dienasovdáneami ealáhusas, geahččat mii sáhttá dahkkot eará doaimmaiguin.

Mii lea dat stuorámus hástalus guolástanealáhusas Sámis? Maid sáhttá Sámediggi dahkat vai dat unnimus doalut maid sáhttet birgejumi viežžat guolásteamis?

Dán áigge lea šaddan divrrasin álgit guolásteaddjin. Guolástusvuoigatvuođat leat šaddan gávpegálvun mat vátnot olbmuid gaskkas. Mii fertet bargat oažžut guolástusvuoigatvuođaid ruovttoluotta riddoguovlluide. Mii fertet geahččat makkár eará doaimmat sáhttet biddjot.

Sámegielat, movt berre Sámediggi láhčit dili nu ahte nannejuvvojit čuovvovaš áigodagas?

Doarjut prošeavttaid dego «Sámás muinna» ja «Sámás mánáin». Láhčit dili vai sáhttá iešguđet sámegillii ráhkadit eambbo fálaldagaid mánáide. Bargat vuoi leat buorit vejolašvuođat oahppat sámegiela skuvllas, mánáidgárddis ja sis geat leat massán sámegiela.

Makkár ođđa bargosajiid lea dehálaš vuoruhit čuovvovaš áigodagas?

Evttohas ii leat vástidan gažaldahkii.

Guhte ášši lea čuohcan dutnje eanemusat ja manne?

Dán gažaldaga lea váddáseamos leamaš vástidit dán rádjái, go ii olmmoš áiggošii guođđit ovttage. Muhto giella gal lea hui lagas munnje, dan gal in sáhte čiegadit. Lean ieš mielde giellakampánjjas «Sámás mánáin», in mun, ii ge mu ovttasássi hupman sámegiela go searvvaimet dása. Muhto kampánjja bokte letne ođđasit jálusnuvvan váldit giela fas ruovttoluotta, munno mánáide ja sin identitehtaid ovddas.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi