Hopp til innhold

– Forstår ikke hvordan vi er en trussel mot det samiske

Flere er sjokkerte over at Samisk Forfatterforening (SGS) har valgt å ekskludere samiske forfattere som kun skriver på norsk.

Susanne Hætta smiler

FORSTÅR IKKE: Forfatter Susanne Hætta forstår ikke vedtaket, og mener at selv om hun skriver på norsk, er hun likevel med på å styrke det samiske.

Foto: Per Heimly

Samisk Forfatterforening hadde årsmøte forrige uke, hvor det ble bestemt å endre på medlemskriterier. (Samisk artikkel)

Før fikk man bli medlem dersom man er samisk forfatter og har utgitt skjønnlitteratur på samisk eller andre språk. Nå kan kun forfattere som har utgitt skjønnlitteratur på samisk, bli medlem.

Det har flere reagert på.

Samisk litteratur viktig for dem som kun leser norsk

Foreningene bestemmer selv på hvilke regler dem skal ha, og hvem som skal få være medlem, forteller sametingsråd Henrik Olsen.

Sametingsråd Henrik Olsen

SJOKKERT: Sametingsråd Henrik Olsen er sjokkert over vedtaken, men mener at det er foreningen selv som bestemmer på hvilke tiltak iverksettes.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Han er likevel sjokkert over at foreningen har valgt å endre på medlemskriteriene, slik at samiske forfattere, som ikke behersker samisk, ikke får være medlem.

Samiske forfattere som skriver på norsk er viktig for samisk litteratur, og det er viktig at det blir utgitt samisk litteratur for dem som leser på norsk, sier han.

UiT's førsteamanuensis Lill-Tove Fredriksen tror at foreningen har vært med på å styrke det samiske språket, selv om de har medlemmer som skriver på norsk.

Lill Tove Fredriksen

UiT's førsteamanuensis Lill-Tove Fredriksen tror at foreningen har vært med på å styrke det samiske, selv om forfattere har skrevet på andre språk.

Foto: Privat

Selv om de har skrevet på norsk, tror jeg at de likevel støtter det samiske språket, forteller hun.

Samisk i en sårbar situasjon

Regjeringen har laget en utredning, «Hjertespråket», hvor de kommer med lover, tiltak og ordninger for å kunne utvikle samisk. Det var den egentlige bakgrunnen til dette vedtaket, sier Samisk Forfatterforening leder Ingá Rávná Eira til Finnmarkssendinga.

Er det ikke på sin plass at Samisk Forfatterforening tar noen tøffe grep for å redde språket?

Jeg kan ikke forstå hvordan samiske forfattere, som ikke skriver samisk av ulike årsaker, er en trussel mot det samiske språket, sier Susanne Hætta i Finnmarkssendinga.

– Jeg syns det er rart at de reagerer på det. Det er ikke mange arenaer hvor samisk er hovedspråket men det finnes utallige forfatterforeninger hvor norsk er hovedspråket. Jeg syns det var på tide at samisk forfatterforening turte å ta denne beslutningen, sier Inga Ravna Eira til Finnmarkssendinga.

Flerspråklig på finsk side

Anne Wuolab

UNATURLIG: Bágo Samisk Forfatterforeningens Anne Wuolab mener at et slik vedtak hadde vært unaturlig hos dem.

Foto: Karen Eira / SVT

I Norge og Sverige er det slik at du må ha utgitt bok på samisk for å være med i foreningen, slik er det ikke i Finland. Der kan man skrive på finsk eller svensk, og likevel kunne være medlem, sier Bágo Sámi Čálliid searvvi Anne Wuolab.

Hun er også sjokkert over vedtaket.

For vår del, hadde ikke en slik beslutning vært naturlig, sier hun.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat