Hopp til innhold

Menneskerettsekspert advarer mot bruk av tvang mot reindriften

– Før tvangstiltak mot reindrifta brukes må staten vurdere grundig slik at man ikke gjør seg skyldig i brudd på menneskerettighetene.

Koftekledde sametingsrepresentanter: Laila Susanne Vars (Árja) og Laila Susanne Vars (Ap)

EKSPERT: Laila Susanne Vars er fagdirektør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Organet er underlagt Stortinget.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Det sier fagdirektør Laila Susanne Vars ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) i et intervju med NRK.

NIM er et uavhengig, offentlig organ som er underlagt Stortinget.

Bakgrunnen er kampen om Nasafjellet i Nordland. Elkem har søkt om ekspropriasjon av rett til å etablere gruve for å utvinne kvartsforekomster. Næringsdepartementet behandler nå saken.

– Ekspropriasjon er et sterkt inngrep, og derfor er det viktig å foreta en grundig vurdering. Det skal veldig mye til før man kan ekspropriere en reindriftsrett, sier Vars til NRK.

Enkelt forklart betyr ekspropriasjon at samene på Nasafjell, om nødvendig med tvang, kan bli fratatt sine rettigheter mot erstatning.

Fjellet brukes i fellesskap av flere hundre reindriftssamer både fra Norge og Sverige . 40 000 rein er innom området i løpet av året. Elkem har søkt om et 5 kvadratkilometer stort område for å ha et dagbrudd der.

Norge har fått kritikk

Fagdirektøren viser til at Norge ved flere anledninger har fått kritikk fra FNs overvåkningsorganer fordi staten ikke er flink nok til å verne om reindriftens bruksområder.

– Rådene til Norge er at man må bli flinkere til å involvere berørte samiske interesser allerede i planleggingsstadiet. I Nasafjell-saken virker det som man ikke har gjort dette. Regjeringen har lagt til grunn at det må være en dialog mellom partene, og det har man ikke fått til. Dette er ikke i tråd med menneskerettighetsvernet som samisk reindrift har, sier Vars.

Sara Ajnnak på Nasafjell

NASAFJELL: Sara Ajnnak står på toppen av Nasafjell. Hun er en av samene fra svensk side som bruker beiteområder på norsk side av grensen.

Foto: Privat

Hun mener også at staten må foreta en vurdering av konsekvensene av de samlede inngrepene i dette området under et.

– Staten har også en selvstendig plikt til å vurdere om gruvedrift skal tillates når man ser på det helhetlige trykket med inngrep i området. Det vil si de negative konsekvensene som veiutbygging, vindmølleutbygging, hytteutbygging, togpåkjørsler av rein og alle andre typer inngrep som reindrifta har måttet tåle gjennom tidene, forklarer hun.

– Spørsmålet blir om man i det hele tatt har grunnlag til å tillate flere inngrep, legger hun til.

– Har fått påvirke hele prosessen

NRK har bedt om intervju med Elkems ledelse, men kommunikasjonsdirektør Kirsten Karlstad sier de ikke har ytterligere kommentarer utover det som allerede er gitt.

– Vi vil fortsette å søke direkte dialog med de forskjellige reindriftsinteressene gjennom den prosessen som er i gang, skriver Karlstad.

Selskapets advokat mener imidlertid at reindriftsnæringens interesser har stått sentralt gjennom hele prosessen.

– Samtidig kan det objektivt konstateres at saksbehandlingen har vært grundig og at særlig reindriftsinteressene og Sametinget har vært med og fått påvirke prosessen fullt ut, skriver advokat Tor Gresseth i et brev til Næringsdepartementet.

Departementet har invitert partene til befaring og konsultasjoner i juni.

Nasafjellet

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK