Hopp til innhold

Reindriftsutøver anmeldt av NOAH: – Trodde så vidt mine egne øyne

Johnny Mathis Sara er anmeldt for å pine et reinsdyr og ikke ta vare på det. – De sitter på kontoret og finner på ting, sier han.

Reinsdyr som har mistet pels etter påkjørsel

TJORET FAST: Etter at reinsdyret ble funnet, tok Johnny Mathis Sara med seg reinsdyret bort til hytta slik at han kunne holde øye på det for å se om reinen kom seg til hektene.

Foto: Johnny Mathis Sara / Privat

I slutten av april fikk Sara en telefon fra politiet.

Beskjeden var at han var anmeldt for å ha forlatt reinsdyret uten tilsyn i hjelpeløs tilstand og unnlat å hjelpe et skadet dyr.

Anmeldelsen kom etter at reindriftsutøveren i Troms hadde lagt ut flere bilder på sosiale medier av dyret. Han antar det var blitt påkjørt.

Reinen mistet deler av pelsen og hadde synlige kutt etter den antatte påkjørselen.

Reinsdyr med dypt kutt etter påkjørsel

SKADET: Slik så reinsdyret ut etter at reindriftsutøver Johnny Mathis Sara fant det i veikanten.

Foto: Johnny Mathis Sara / Privat

Etter at reinsdyret ble oppdaget, tok Sara reinen med seg til hytta for behandling. Her mener Sara at reinsdyret ble godt tatt vare på og han brukte tradisjonell pleie og stell av ytre sår med blant annet tjære for å feste fast ny pels.

Etter at bilde dukket opp i sosiale medier tikket anmeldelsen inn.

Troms politidistrikt kan ikke bekrefte anmeldelsen siden de ikke har funnet det i registeret tirsdag. Det betyr ikke at anmeldelsen ikke er levert, men på grunn av stor pågang er den ikke blitt registrert enda, opplyser politiet til NRK.

– Oppdagelsesrisikoen er ganske lav

– Det var veldig vondt å motta en slik anmeldelse. Jeg trodde så vidt mine egne øyne. Jeg føler jeg har tatt godt vare på reinen, sier Sara til NRK.

Portrett av Johnny Mathis Sara i kofte på vidda

REINDRIFTSUTØVER: Johnny Mathis Sara driver med reindrift på Rebbenesøy i Troms.

Foto: Privat

Han vurderte situasjonen dit hen at den ikke trengte videre oppfølgning hos veterinær.

Da han tjoret fast reinsdyret for videre tilsyn så han at reinen kom raskt til hektene.

Etter tre-fire uker ble den satt fri sammen med resten av reinflokken. Ifølge reineieren kunne simlen blitt sluppet løs etter noen dager, men fordi den var drektig fikk den ekstra oppfølging.

Nå har den også fått en liten reinkalv, noe som Sara mener viser at oppfølgningen har vært god nok.

Reinkalv sammen med simlen

NYFØDT: Det antatte påkjørte reinsdyret som ble behandlet hjemme hos Sara har nå født en svart reinkalv.

Foto: Johnny Mathis Sara / Privat

Ifølge Sara er det NOAH som har levert anmeldelsen til Troms politidistrikt. Dette kan ikke NOAH bekrefte overfor NRK. Det de derimot kan si er at de har mottatt et tips om mulig brudd i dyrevelferdsloven innenfor reindriften.

De har intern praksis som tilsier at de ikke identifiserer enkeltpersoner som er blitt anmeldt.

Til påstanden fra Sara om at NOAH sitter på kontoret og finner på ting, sier Martinsen.

– Det er fullstendig irrelevant for saken hvor våre ansatte er bosatt. Vi finner ikke på ting. Vi tar dokumenterte tips om mulig vanskjøtsel på alvor.

På generelt grunnlag sier de nå at det finnes en viss ukultur innenfor reindriften, hvor de mener dyrevelferdsloven blir brutt og terskelen for å tipse er høyere.

– Når det gjelder en del næringer, også reinnæringen, så vet vi at oppdagelsesrisikoen er ganske lav, sier Siri Martinsen som er pressekontakt i dyrevelferdsorganisasjonen.

Siri Martinsen, NOAH

FRYKTER UTVIKLING: – Husråd og ulike metoder kan fungere, men man skal være veldig forsiktig med en utvikling av lekpersoner som tror at de kan behandle korrekt i alle tilfeller. Veterinærer har en kunnskap av en grunn, sier Siri Martinsen (bildet) i NOAH.

Foto: Robert Hansen / NRK

Ville avlivet hvis reinen ble pint

De holder tipseren anonym. Vedkommende skal ha tipset organisasjonen om en hendelse. Hvorvidt dette gjaldt Sara kan de ikke bekrefte.

På generelt grunnlag sier også organisasjonen at det ikke er opp til legpersoner å utføre veterinærbehandling på dyr. De mener at personer burde være veldig varsom med å selvmedisinere dyr.

– Det er en grunn til at man har regler i dyrevelferdsloven som sier at syke og skadde dyr har rett til veterinærtilsyn, sier Martinsen i NOAH.

– Jeg ville aldri pine et reinsdyr. Vi jobber med de hver dag og det er vårt levebrød. Hvis reinsdyret åpenbart ville blitt pint og jeg ikke så noen mulighet for at den skulle bli frisk, ville jeg selvsagt avlivet det, svarer Sara.

Les også: Anmeldt reineier får veterinær-skryt

  • Se hvordan en reinkalv spretter opp rett etter fødselen (videoen har ingen sammenheng med saken):

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK