Hopp til innhold

Anne Berit har satt mote og design på pause – nå syr hun munnbind

– Det er covid-19 for alle penga, sier klesdesigneren fra Karasjok.

Anne Berit Anti

SYR: Anne Berit Anti får bestillinger fra hele Norge.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Anne Berit Anti (46) har fulgt nøye med i debatten om bruk av munnbind.

Fredag varslet regjeringen at det vil komme nye anbefalinger om bruk av munnbind på kollektivtransport i rushtiden.

Samtidig signaliserte helseminister Bent Høie at det kan bli aktuelt å anbefale munnbind av tøy som kan brukes om igjen.

Skal ikke øke prisen

46-åringen fra Karasjok vet hva dette kan innebære: Masse arbeid ved symaskinen og inntekter til bedriften.

– Jeg både håper på og frykter for det. Nå har jeg fått to stykker til å hjelpe meg med å ta unna bestillingene så langt. Hvis det kommer flere bestillinger nå, så kan man glemme kvelds- og helgefri, sier Anti til NRK.

Allerede da mange butikker i Oslo gikk tomme for munnbind, ble Anne Berit kontaktet av venner med spørsmål om hun kunne sy slike.

– Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at det skulle komme så mange bestillinger, men nå syr jeg hver eneste dag, forteller hun.

I løpet av de siste dagene har prisen på engangsmunnbind gått til værs .

– Jeg har ingen planer om å sette opp prisen. Det er ganske dyrt allerede, men mine munnbind kan vaskes, kokes og gjenbrukes, sier Anne Berit Anti.

Nordmenn flest er positive til munnbind. Andelen som er positive, har økt med 21 prosent siden mai viser en undersøkelse Opinion har utført.

Nå svarer 54 prosent at de er positive til munnbind, mens 23 prosent er negative til å bruke det.

Anne Berit Anti

SAMISK DESIGN: Munnbindene til Anne Berit Anti har ulike samiske motiv.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Byttet mote med smittevern

Hun er samisk klesdesigner og står bak merket Abanti. Da Norge ble mer og mer stengt bestemte Anti å legge om driften.

Jobben med samisk mote og design ble satt på pause.

– Jeg ble truffet av dugnadsånden. Man ville jo hjelpe til, og hev meg inn i et prosjekt, forteller hun.

Hun fikk støtte fra Sametinget og lån fra Innovasjon Norge til å lage smitteverndrakter, og har samarbeidet tett med Hammerfest sykehus.

– Jeg laget en prototyp og akkurat nå er planen å sy opp 1700 smitteverndrakter. Disse kommer både til å bli sydd i Karasjok og på en fabrikk i Kina når alle godkjenningene er på plass, fortelle hun.

Anne Berit Anti

SAMARBEID MED SYKEHUS: Klesdesigner og moteskaper Anne Berit Anti skal produsere smitteverndrakter til Hammerfest sykehus.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK