Hopp til innhold

Disse gjeddene tjente Eva Liisa penger på

Unge i Karasjok bruker sommeren sin på å finne ut av hvor laksen i Tanavassdraget blir av. Det tjener dem penger på.

Eva Nystad Leithe viser stolt frem fangsten

MERSMAK: Eva har ikke vært på så mange fisketurer, men dette ga mersmak. Hun skal på flere turer i sommer.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

– Hva gjør jeg nå? Halfdan, du må hjelpe meg med denne fisken.

Eva Liisa Nystad Leithe har nettopp dratt opp en gjedde, nå er 10-åringen 100 kroner rikere.

Første fisk, Halfdan hjelper Eva med gjedda

FØRSTE: Eva får hjelp av Halfdan med å få gjedda løs fra snøret. De fleste av oss vet hvor skarpe tenner gjedda kan ha.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Eva Liisa er blant de unge fiskerne som har bestemt seg for å hjelpe forskerne med å finne ut av hvor mye laksunger som forsvinner hvert år. Ved elvebredden møter NRK Oscar Halfdan Næss som drar inn en fisk, gjedda biter av snøret i det den kastes inn mot land.

Oscar som får fisk

FÅR NAPP: I det NRK skulle intervjue Oscar, får han en fisk, det viser seg for å være en gjedde som biter av snøret i det den kastes i land.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Hvorfor er dere her ute og fisker gjedder?

– For å tjene penger og hjelpe forskerne, svarer Oscar omsider.

Med en forutsetning om at gjedda er over 20 cm lang og ørret over 30 cm, og man noterer tidspunkt, navn og redskap den ble fanget med, kan alle delta på dette prosjektet. Med det får man en dusør på 100 kroner.

Oscar Halfdan Næss

FORNØYD: – Det er gøy å fiske for å få penger, men også å kunne hjelpe forskerne. Det sier Oscar Halfdan Næss.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Vil kartlegge predatorene i elva

– Prosjektet går ut på å finne ut om det finnes noen predatorer som spiser lakseunger i Tanavassdraget. Da har vi valgt å fokusere på gjedde- og sjøørretbestanden, forklarer seniorforsker ved NINA, Martin A. Svenning.

Senior forsker Martin A. Svenning

FASE EN: I første omgang skal de kun estimere bestand og det gjedda og ørreten får i seg. Så går de videre får å se hvilken betydning dette har for laksebestanden i Tanavassdraget.

Foto: Eric Kama Steinberg / NRK

Denne sommeren skal de finne ut hvor stor gjedde- og ørretbestanden er. Omsider skal de finne ut om hvor mye lakseunger de spiser i Iešjohka i Karasjok og Sirbma og Ravsjohka området.

Gjedder på båten

KANNIBALER: Gjedde er kannibal fisk, og spiser sine egne. Dette gjør prosjektet mer komplisert. Men først og fremst skal det avdekkes hva denne fisken spiser.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

– Dette prosjektet er svært viktig, vi har startet prosjektet med de lokale. Vi vil oppfordre alle til å sende inn prøver til oss. I forbindelse med det har vi plassert frysebokser rundt omkring, sier Svenning.

Fulle frysebokser

– Hvor skal jeg levere de, spør Eva Liisa

– Campingplassen i Karasjok, svarer Halfdan Næss.

Og det er ikke bare Eva Liisa som har vært en ivrig gjeddefisker i det siste.

– Etter en ringerunde viser det seg at fryseboksene allerede begynner å bli fulle. Det viser oss at det er en stor interesse for dette og det er veldig gledelig, sier Martin.

Oscar og Eva viser frem fangsten sin

TIL FRYSEREN: Nå skal de notere tidspunktet, navnene deres og redskap brukt for å fange fisken. Da kan Oscar og Eva forvente seg litt penger ved prosjektets slutt.

Foto: Marie Sofie Holmestrand / NRK

Dette prosjektet kan gi forskerne svar på hvor stor betydningen av mengden gjedde og ørret har å si for laksebestanden.

– Om vi finner ut at gjedda virkelig har en stor betydning så må vi vurdere utfisking av gjedde i Tanavassdraget, sier Svenning avslutningsvis.

Dusør gir mersmak

Ga denne fiskefangsten mersmak?

– Ja jeg skal fortsette å fiske, det er jo en slags sommerjobb smiler Eva Liisa.

Barna fisker etter gjedde i Iešjohka

INTERESSE: Etter at beskjeden kom om dette prosjektet i midten av juni, har det blitt vist stor interesse for å fiske etter gjedde og ørret.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),