Hopp til innhold

Taushet om seksuell trakassering sjokkerer ikke

Kun tre av 19 spurte samiske institusjoner og partier har fått varslinger om seksuell trakassering.

#Metoo-illustrasjon

IKKE I SÁPMI: Det siste halvåret har emneknaggen #metoo røsket opp og sjokkert med historier om maktovergrep og seksuell trakassering i bransje etter bransje, men ikke i Sápmi.

Lederen i kvinneorganisasjonen Sáráhkká, Biret Louise Utsi, som også er psykiaterspesialist ved Universitetet i Tromsø, er ikke forundret over tallene.

Jeg er ikke sjokkert. Samer har kjent offerrollen før, og det å fortelle at man har blitt seksuelt trakassert sitter nok litt lenger inn i oss enn hos den øvrige befolkningen, sier Utsi.

Berit Louise Utsi

IKKE OVERRASKET: Det å fortelle at man har blitt seksuelt trakassert sitter nok litt lenger inn i oss samer enn hos den øvrige befolkningen, sier leder i kvinneforeningen Sáráhkká Berit Louise Utsi som også jobber som psykiaterspesialist ved Universitetssykehuset i Tromsø.

Foto: NRK

Hun tror at det samiske samfunnet er bygd opp sånn at man ikke skal fremme noe negativt, og i hvert fall ikke i media.

Men hun mener at det er bra at noen forteller sine historier, slik at det skaper mer åpenhet.

– Selv om det fungerer for noen å fortelle sine historier, så skal man huske at alle kanskje ikke vil fortelle åpent om sine historier, sier hun.

Mest utsatt for vold

Selv om forskning viser at samiske kvinner er mest utsatt for vold blant kvinner i Norge, så er det få i de samiske institusjonene og partiene som har varslet inn seksuell trakassering.

45 prosent av samene som svarte på undersøkelsen oppgir at de har vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de etnisk norske som har svart. Høyest er tallene blant samiske kvinner.

NRK Sapmis undersøkelse viser at kun tre av 19 spurte samiske institusjoner og partier har fått varslinger. Se hele lista nederst i artikkelen.

Har mottatt varsling

En av de institusjonene som har fått en varsling er Samisk høgskole i Kautokeino.

– Vi har fått en varsling i januar om seksuell trakassering, forteller direktør i Samisk høgskole Johan Ailo Kalstad.

Johan Ailo Kalstad

PERSONALSAK: Direktør i Samisk høgskole Johan Ailo Kalstad forteller at dette er en personalsak som de nå behandler.

Foto: Geelmuyden.Kiese

Selve hendelsen skal ha skjedd for over to år siden. Begge de berørte i saken er ansatt eller har tidligere vært ansatt i Sámi allaskuvla.

– Vi jobber fortsatt med saken og mer kan jeg ikke uttale meg om den spesifikke saken, da det er en personalsak, forteller direktøren.

Når han hører at det har kommet inn så lite varslinger til de samiske institusjonene og partiene, så blir han ikke overrasket.

– Det jeg er mest redd for er at vi ikke får varslinger. Altså at det skjer, men det blir ikke varslet om det, sier Kalstad.

Han forteller at de aktivt prøver å få ansatte til å fortelle til dem eller politiet hvis de har blitt seksuelt trakassert.

Null etter null

Se hele listen om hvor det er meldt inn seksuell trakassering de siste 4 årene.

Liste over #metoo varslinger i de samiske institusjonene og partiene i Sametinget

Parti eller organisasjon

Antall

Sametinget, Sverige

0

Sametinget, Norge

0

Sametinget, Finland

0

Norske samers riksforbund

2

Arbeiderpartiet

1

Árjá

0

Senterpartiet

0

Flyttsamelagslista

0

SaB

0

Fremskrittspartiet

0

Fastboendes liste

0

Åarjel-Saemiej-Gïelh

0

Høyre

0

Norkallotfolket

0

Sámi allaskuvla / Sámi University of Applied Sciences

1

Samisk nasjonal kompetansetjenste- psykisk helsevern og rus

0

Beaivvaš samisk nasjonalteater

0

Árran Julevsámiguovddaš

0

Saemin sitje

0

Ekspander/minimer faktaboks

NRK Sápmi har tidligere fortalt at det har vært seksuell trakassering på Sametinget. Men dette har ikke blitt varslet til Sametingets administrasjon.

Tidligere har også Elle-Máijá Tailfeathers har stått fram og fortalt åpent om at hun skal ha bli utsatt for seksuell trakassering ved det samiske nasjonalteateret Beaivváš i 2012.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.